Et kritisk blikk på rapporten «Norden som lavspenningsområde»
Fra Stopp NATO analyse. Forfatter: Per Medby og Geir Hem
Tormod Heier, oberstløytnant og professor ved Forsvarets høgskole har skrevet rapporten «Norden som lavspenningsområde», på oppdrag fra Norges Fredsråd, Nei til atomvåpen og Norske leger mot atomvåpen. Rapporten ble lagt fram i september 2020 og kan leses her.
Tormod Heier er en stemme i offentligheten som på flere områder har reist kritikk mot prioriteringer i forsvaret og militære aktiviteter. Han har bidratt til en mer åpen debatt om sikkerhets- og forsvarspolitiske spørsmål, som absolutt trengs.
Rapporten peker på en utvikling over tid med flere militære aktiviteter som har økt spenningsforholdet mellom stormaktene i våre nærområder. Heier legger fram sine sine personlige forslag for å «øke sikkerhetsmarginene i Nordområdene».
Forslagene er forsvarsfaglig begrunnet, men er samtidig preget av begrensinger ved mangler av en dypere analyse av årsakene til stormaktsrivaliseringen, og at Heier ikke berører NATOs militærpolitiske karakter. Et eksempel er når det heter i rapporten at «USA på sin side må fremstå som en troverdig sikkerhetsgarantist i NATO», uten at det utdypes hva dette konkret betyr og hvor stor betydning det egentlig har for et territorielt forvar av Norge. Orden «sikkerhetsgarantist» er i seg selv et av ordene som oftest er brukt i norsk forsvarsdebatt sammen med «vår gode alliert». Disse uttrykkene ligger nærmest som udiskutable premisser.
Det er høyst betimelig å reise spørsmålet om hvordan Norden kan bli et lavspenningsområde i nord
I debatter vises det ofte til det er tverrpolitisk enighet om ønske om lavspenning i våre nærområder, og at det er enighet om at Norge ikke er interessert i stormaktsrivalisering i våre nærområder. Det er vel vanskelig i ord å mene noe annet. Heier påpeker tydelig at Nordområdene er utsatt for en stormaktsrivalisering, og at rapporten viser til flere militære aktiviteter og forhold som øker spenningen og risiko for konflikt.
Rapporten viser til at det har oppstått en «ny normal» hvor Norge (og allierte) svarer med å sette «hardt mot hardt», Heiers anliggende er i stor grad at en utvikling med for ensidig vekt på såkalt «avskrekking» fører til at sikkerhetsmarginer minker.
Heier viser konsekvenser ved en sånn politikk og prioriteringer. Likevel kan konklusjonene og anbefalingene bli for begrensete og naive, hvis de ikke framsettes i forbindelse med en gjennomgang av premissene som norsk forsvarsstrategi bygger på – og en dypere forståelse for hvorfor ting er som de er.
Problembeskrivelse
«Et gjennomgående problem for partene er mangel på dialog, respekt og gjensidig forståelse for hverandres sikkerhetsutfordringer». Dette ligger til grunn for konkrete «tillitsskapende» forslag. Dette er rapportens hovedbudskap. Tiltakende er rettet inn på å unngå eskalering av uforutsette hendelser.
Forslagene må forstås i en ramme i forhold til den begrensete problemstillingen som rapporten legger til grunn. Den kan derfor hevdes at rapporten ikke adresserer tiltak for å redusere spenningen, men å redusere risiko forbundet med den.
Hele rapporten kan leses HER
Stopp NATO 5-11-20