Uttalelse fra Stopp NATO 2-12-20
«Spionen som kom inn fra kulden», skrevet av John le Carré i 1963, er en roman om spioner under den kalde krigen. Boka gav avslørende portrett av vestens spionasjemetoder i konflikt med «vestlige demokratiers verdier». Minnet om boka kommer fram da Danmarks radio 15. november fortalte om at det amerikanske etterretningsbyrået NSA skal ha spionert på danske mål og interesser, men også mot Tyskland, Nederland, Frankrike, Sverige og Norge. Amerikanerne skal ha utnyttet et eksisterende etterretningssamarbeid med Danmark til å spionere på allierte.
Bortsett fra da en norsk spion ble tatt på fersken i Russland, har det siste året vært preget av hyl om russiske og kinesiske trusler og spionasje.
I oktober gikk den norske regjeringen høyt ut og påstod at Russland stod bak dataangrepet på Stortinget (uten åpne konkrete bevis). Utenriksminister Ine Eriksen Søreide betegnet hendelsen som alvorlig og gjorde det klart at regjeringen ikke ville godta den slags angrep og den russiske ambassadøren ble kalt inn på teppet.
Når våre «allierte» avsløres gås det stille i dørene. USA konfronteres ikke en gang direkte. Norske myndigheter vil høre på hva havresekken – Danmark – har å si. (Bakke-Jensen)
Forskjellen i reaksjoner vitner om serviliteten til USA og og at NATO-norsk ordbok er dypt forankret hos myndighetene. Reaksjonene (eller snarere mangler på reaksjoner) mot våre «allierte» vitner også om at Norge og NATO handler ut i fra en politisk agenda hvor økonomisk og politisk krigføring – såvel som økonomiske og handelspolitiske interesser – bestemmer handlingsmønsteret og ikke trygghet og sikkerhet for den norske befolkningen.
Vi husker USAs mangeårige overvåking av Merkels og andres mobiltelefoner. Snowden-avsløringene viste at USA har hatt et storstilt avlyttingsprogram rettet mot FNs hovedkvarter i New York, Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) og EUs ambassade. Over 80 andre utenlandske ambassader i USA blir også avlyttet.
Amerikansk etterretning har blant annet tilgang til serverne til IT-gigantene Microsoft, Google og Facebook. Med tilgangen kan amerikanerne gjennom National Security Agency (NSA) overvåke både data- og telefontrafikken til millioner av mennesker verden over.
USA har til alle tider drevet med overvåking, og innblanding i andre lands indre anliggender er en spesialøvelse for amerikansk etterretning og spionasje. Krigen i Irak ble begrunnet med at landet svømte over av masseødeleggelsesvåpen. Ettertiden har vist at det var løgn og manipulasjon fra krigshissernes side som førte til at USA gikk inn militært.
I 2010 ble det også avslørt at USA drev systematisk og ulovlig overvåking av nordmenn fra Handelsbygningen i Oslo. Flere hundre nordmenn havnet i det amerikanske terror-registeret SIMAS (Security Incident Management Analysis System).
Vi er ikke naive. Spionasje inngår i stormaktsrivaliseringens repertoar. Men når russisk hacking og kinesisk infrastruktur (5G og Huawei) inngår i NATOs og Norges trusselvurderinger, mens Google, amerikanske teknologikomponenter, og NSAs overvåking, nærmest ukritisk aksepteres, så sier det sitt. Avsløringene om faktisk spionasje og overvåking fra våre allierte er dokumentert mangfoldige ganger. Overvåking av norske borgere godtas i stor grad hvis det går under paraplyen «informasjonsdeling mellom allierte» – som Christian Tybring-Gjedde (FrP) uttalte på radio etter de siste avsløringene i Danmark. I dette bildet ligger også at norsk etterretningstjeneste på mange områder er så integrert i den amerikanske at det er vanskelig å se forskjell.
Avsløringene fra Danmark viser også at beslutningen om F-35-kjøpet ble basert på USAs overvåking av konkurrenter. Dette må fram i lyset. Vi krever full åpenhet om hva som skjedde!
At regjeringen ikke konfronterer USA med de siste avsløringene er et bevis på de tette båndene mellom USA og Norge – som nærmest ligger som premiss for norsk sikkerhetspolitikk. Realiteten er at det undergraver norsk selvstendighet.
Stopp NATO krever at USAs ambassadør innkalles og konfronteres med spionasjepåstandene.
Ulike reaksjonsmønster i forhold til russisk/kinesisk overvåking og våre alliertes viser en dypt forankret dobbeltmoral. Tilsvarende gjelder for brudd på folkeretten og såkalt «makthevdelse». Det er et mønster i at Norge ikke skal provosere våre allierte. Det kan true samholdet heter det, og en enighet som legges til grunn for vår sikkerhetspolitikk. Grunnlaget for en sånn sikkerhetspolitisk linje er tanker om at USAs sikkerhetsgaranti ikke har full verdi hvis det oppstår politisk uenighet. En sånn servilitet innebærer ikke bare godtakelse av urett, folkerettsbrudd og overvåking, men er i seg selv en trussel mot små lands selvstendighet.
Stopp NATO 2-12-20