For de fleste partier og ungdomsorganisasjoner har militarismen vært en ikke-sak i klima- og miljødebatten. Nå er det tegn til endring!
Ungdomspolitikerne som møtte til paneldebatt om krig og klima fikk presentert fakta om ødeleggelsen av miljø og klima som militær virksomhet fører med seg – også i fredstid. De ga uttrykk for at dette perspektivet har vært undervurdert.
Åse Møller-Hansen fra Internasjonal kvinneliga for fred og frihet (IKFF) innledet om «Militarisme og krig som klimaversting» på Litteraturhuset i Oslo lørdag 30. november. Hun la fram tall og fakta som rystet mange av tilhørerne, ikke minst representantene fra AUF, Sosialistisk Ungdom (SU), Rød Ungdom (RU) og Grønn Ungdom (GU), samt Spire og Natur og Ungdom.
Nye fly sluker 5600 liter i timen
Møller-Hansen viste for eksempel til at de nye kampflyene F-35 bruker 5600 liter flybensin i timen, nesten det dobbelte av F-16. Og at den amerikanske militærmaskinen er verdens største enkeltforbruker av olje. I tillegg kommer alle miljøkonsekvensene i form av forurenset drikkevann, utarmet uran i krigssonene og rundt militærbasene.
– Det råder en frykt for å kritisere NATO og for å sette spørsmålstegn ved norsk militærindustri og våpeneksport. Man er kanskje redd for å sette navn på det, sa Hege Skarrud. I tillegg til å være leder i miljø- og utviklingsorganisasjonen Spire fortalte Skarrud at hun er oppvokst i Kongsberg, en by der det ikke har vært populært å sette spørsmålstegn ved våpenproduksjonen ved KV.
Verden må ruste ned. Men hva med Norge?
Alle ungdomspolitikerne var tilsynelatende enige om at verden burde ruste ned og avskaffe atomvåpen, men ingen av dem krevde norsk nedrustning av den grunn. Positivt var at de alle var negative til utenlandsoperasjoner.
Nils Nerhus Rørstad fra Natur og Ungdom (NU) viste til at miljøbevegelsen allerede utfordrer mektige krefter som oljeindustrien. Det er en krevende styrkeprøve. – Kanskje har vi ikke lyst til å yppe oss mot det militær-industrielle komplekset også, antydet han. NU har lite vedtatt politikk i militærspørsmålet, det har også vært heftige debatter innad i organisasjonen om synet på NATO.
Alexander Lange SU og Tobias Lund fra RU vil heller ha en nordisk forsvarsallianse enn NATO. Men de foreslo ikke å kutte militærbevilgningene mens vi fremdeles befinner oss i NATO.
Grønn Ungdom og moderpartiet MDG støtter norsk NATO-medlemskap «fordi det er det den sikkerhetspolitiske situasjonen krever», ifølge Maria Klingsheim. Imidlertid mente hun at NATO kunne «forbedres» på dette området.
NATO har «forbedringspotensial»
Klingsheim fikk følge av Gjertrud Sæther fra Oslo AUF. Selv om NATO har et forbedringspotensial, ville det skape ustabilitet å melde seg ut av NATO, var hennes standpunkt.
AUF vil at moderpartiet skal støtte kravet om atomvåpenforbud,og har foreslått at Tyrkia bør suspenderes fra NATO. Ikke desto mindre mener Sæther at «våre verdier må forsvares militært», underforstått gjennom NATO. Disse verdiene har vi felles med USA, selv om det er mye å kritisere USA for, var hennes konklusjon.
Debatten var klargjørende, om enn ikke udelt oppløftende. Gledelig er det i hvert fall at ungdomspartiene vil løfte temaet i sine organisasjoner. Og det var flott at de stilte til debatt om dette på en lørdag.
Debatten ble dyktig ledet av tidligere Klassekampen-journalist Arild Rønsen.
Henrik Hjelle, styremedlem i Stopp NATO, innledet på slutten av møtet til debatt rundt temaet: Hva kan vi forvente av NATO framover? Spørsmålet er høyst aktuelt siden NATO har toppledermøtet 3-4 desember i London.
Møtet var arrangert av Stopp NATO og Norge ut av NATO.