Hva kan vi forvente av NATO framover?

Innledning holdt av Henrik Hjelle på Litteraturhuset i Oslo 30.11.2019. Henrik Hjelle er styremedlem i Stopp NATO.

Vi får høre til det kjedsommelige at NATO har «sikret frihet og fred» i 70 år. Da nevnes ikke alle krigene NATO har vært involvert i.

NATO har fra starten av vært et våpen for USA til å dominere verden, og har aldri vært en forsvarsallianse. Den har fra første stund vært en aggressiv allianse, åpent fiendtlig overfor Sovjetunionen og Øst-Europa, helt i tråd med Truman-doktrinen.
NATO er et våpen for å fremme USAs økonomiske, politiske og territorielle interesser. Alliansen har gjemt seg bak fyndord som frihet og demokrati, som den slenger rundt seg når det passer. Samtidig har NATO ufortrødent åpnet døren for stater med et åpent fascistisk regime. De daværende fascistiske statene Hellas og Portugal ble sluppet inn i NATO. Dessuten er Erdogans Tyrkia det viktigste NATO-landet i Europa, målt etter antall stående styrker.

Norge har vært med i NATO helt siden starten i 1949. Arbeiderpartipolitikeren Trygve Lie la planer om norsk orientering i retning av USA og England allerede under eksilet i London under 2. verdenskrig Utenriksminister Halvdan Koht ønsket heller å bevare norsk nøytralitet. Av den grunn ble Koht fjernet som utenriksminister og erstattet med Trygve Lie.

Hadde NATO vært et «forsvar» mot Sovjet og de østeuropeiske statene, ville alliansen blitt nedlagt da Warszawapakten ble oppløst i 1991. Men det skjedde ikke – i stedet utvidet NATO østover og slukte de tidligere Warszawapaktlandene. 8 år etter at Warszawapakten forsvant satte NATO i gang den første krigen i Europa siden 2. verdenskrig, mot det daværende Jugoslavia.

NATO klarer å inkorporere ikke-medlemsland i sine aktiviteter. Dette ser vi blant annet i Sverige, der det stadig arrangeres militærøvelser med NATO-medvirkning. I 2017 ble det arrangert en stor øvelse ved navn Aurora 17. Neste år arrangeres Aurora 20, som bli enda mer omfattende.
Dette må vi være med på å protestere mot!

NATO ønsker å dra Sverige og Finland inn i alliansen. Det drives «nyrekruttering» gjennom såkalte partneravtaler med ca. 40 land. Ukraina er tiltenkt medlemskap i NATO og har vært det i alle fall siden 2008.

Medienes NATO-servilitet er nærmest unison. Kritikk mot NATO er nesten totalt fraværende. Dette har sin tilsiktede virkning.

Russland demonstrerer stadig at landet har stor militær slagkraft og vil slå fra seg hvis de blir angrepet. Russerfrykten er likevel i stor grad irrasjonell, ettersom Russland i 30 år har hatt mer enn nok med å forsvare egne grenser mot en vedvarende NATO-ekspansjon mot øst. Det er liten tvil om hvem som er den sterkeste part.

NATO gjennomsyrer hele samfunnet. Folk blir forsøkt rekruttert som soldater og spioner.

HVA KAN VI FORVENTE AV NATO FREMOVER?
Vi kan forvente økt spenning med Russland. Russland svarer på økt USA-nærvær med opptrapping og angrepsøvelser nær norskegrensen. NATO/USA vil bruke dette igjen som argument for enda mer militarisering og aggressive øvelser i nordområdene. En evig opprustningsspiral der Norge er tenkt som slagmark.

NATO vil satse mer på verdensrommet – dette vil føre til at norske radarstasjoner i enda større grad vil bli stilt til disposisjon for NATO. Når verdensrommet offisielt blir et nytt domene for NATO, blir det enda flere utgifter til militæret.

Kyberforsvar senker terskelen for hva som skal regnes som et angrep på en NATO-stat. Virtuelle – og kanskje fiktive – dataangrep kan utløse militær respons.

Vi kan forvente fortsatte kriger – i Afghanistan, Syria og Irak.

Siden Kina trer frem som en handelsrival til USA kommer NATO også til å rette mer fokus mot Sørøst-Asia. Men kanskje enda mer mot Latin-Amerika og Afrika, der Kina trenger inn i USAs og Vestens «bakgård» gjennom lån og svære infrastrukturprosjekter. I 2018 ble det voldsherjede Colombia NATOs første partner i Latin-Amerika, og kan bli kandidat for medlemskap. Colombia er grenseland til Venezuela og kontrollerer all landtrafikk mellom Sør- og Mellom-Amerika.

Så kan man spørre: Hva slags forsvarsallianse er det som forbeholder seg retten til førstebruk av atomvåpen?

Så lenge Norge er med i NATO vil vi ikke ha selvbestemmelsesrett. Både utenriks- og forsvarspolitikken vil være underlagt USAs interesser. Norge deltok i USA og NATO sine krigseventyr i Afghanistan, Libya og Syria som en konsekvens av dette. Kjøpet av F35 jagerfly fra USA er en annen konsekvens.

Ifølge Teknisk Ukeblad er NATOs nye dronefly nå under testing. De er en del av AGS (Alliance Ground Surveillance), som er NATOs nye bakkeovervåkingssystem. Norske bedrifter er med på dette, bl.a. Kongsberg. Norge er et av 15 land som finansierer anskaffelsen av de nye droneflyene, i tillegg til at alle de 29 medlemslandene i NATO dekker driftskostnadene.

Nylig har det dessuten kommet frem at Danmark har blitt forsøkt presset til å kjøpe flere F35-fly enn det som var planen.

For å sette det på spissen: Vi er bastet og bundet til en løpsk panservogn med amerikanske flagg.

NATO er en garanti for krig, fattigdom, fascisme og miljøødeleggelser.

Apropos miljø og klima: Det er lite potensiale for miljøvern i et land som er flatbombet og pepret med hvit fosfor, med en lemlestet og utarmet befolkning.

Når NATO holder toppmøte i London 3. og 4. desember, er det en splittet allianse som møtes. Frankrikes president Emmanuel Macron har kalt NATO for en «hjernedød allianse». Han ønsker å styrke Europa (les: EU) som en maktfaktor. Stoltenberg svarer med oppfordringer til «økt samhold».

Det er denne rivaliseringen med sprikende stormaktsinteresser som blir problematisk for Norge, som helst vil stå med ett bein i hver leir. EU-hæren til Macron er ikke noe «snilt» og «humanistisk» alternativ til NATO – så langt derifra!

Med fortsatt NATO-medlemskap vil militærbudsjettet forbli skyhøyt, blant annet på grunn av NATOs krav om at 2 % av BNP skal brukes på militæret. Dette tjener USA på, ettersom Norge har kjøpt både F35 og Poseidon overvåkningsfly derfra. Og det vil bety enda mer nedskjæring på sosiale goder og velferdstjenester.

Hva skal vi svare til alt dette? Vårt svar er:
70 år er mer enn nok! La det bli siste gang NATO feirer seg selv!