Uttalelse fra Stopp NATO etter NATOs toppmøte 14. juni 2021
NATO-toppmøtet 14. juni vedtok sin plan og prioriteringer under overskriften «NATO 2030 agenda». Det innebærer noen føringer for vedtak av ny NATO-strategi neste år, men også klare retningsvalg i dag.
Ønske om å ’reparere det transatlantiske forholdet’ med USA i ledende rolle, mer bindende politiske føringer, sterkere kollektive forpliktelser, press for styrket samholdet og større militær yteevne – organisatorisk og ressursmessig (penger) – er noen av vitaminpillene. Dette skal revitalisere NATO sammen med omfattende operativ tilstedeværelse med vekt på «avskrekking» i forhold til proklamerte fiendebilder.
79-punkts smørbrødliste for maktutøvelse og militarisering
NATO-møtets uttalelse med 79 punkter er en smørbrødliste for en ideologisk-politisk og militær plattform som skal sikre USA og vestens systemkontroll og interesser. I et sånt perspektiv defineres endringer og utfordringer inn i en sikkerhetsmessig politisert sammenheng. NATOs globale tilnærming og såkalte 360 graders perspektiv er eksempel på dette.
Det betyr at NATO blir «opptatt av Kina i forsvar av sine sikkerhetsmessige interesser», og definerer Kina som en «systemisk utfordring» (Jens Stoltenberg på pressekonferansen). Det betyr også at NATO legger mer vekt på forhold knyttet til infrastruktur, teknologisk utvikling (inkludert cybervirksomhet), militarisering av verdensrommet, kommunikasjon og informasjon (desinformasjon) og ulike forhold i sivilsamfunnet. Alt selvsagt i et sikkerhetsmessig konfronterende perspektiv – i stedet for å møte virkeligheten med en plattform for samarbeid og konfliktdempende tiltak i en verden hvor land og nasjoner utvikler seg ulikt.
Miljø kun i sikkerhetsmessig perspektiv – og mer offensiv atomvåpenparaply
Det er økende oppmerksomhet rundt miljømessige konsekvenser og forurensing forbundet med militære aktiviteter. Det er verdt å merke seg NATOs innfallsvinkel også her er å adressere miljø kun i et sikkerhetsmessig sammenheng. «Klimaendringer setter vår motstandskraft og sivile beredskap på prøve, påvirker planleggingen og motstandsdyktigheten til våre militære installasjoner og kritisk infrastruktur, og kan skape vanskelige forhold for våre operasjoner.»
NATO møter FNs atomvåpenforbud med en motoffensiv. Utdrag fra uttalelsen 14. juni sier sitt:
«Vi gjentar vår motstand mot traktaten om forbud mot atomvåpen (TPNW) som er uforenlig med alliansens politikk for avskrekkelse av atomvåpen.. Som svar på sikkerhetsmessige utfordringer har NATO tatt skritt for å sikre at dets atomavskrekkende evner forblir trygge, sikre og effektive. De strategiske stridskreftene til alliansen, spesielt de i USA, er den høyeste garantien for de alliertes sikkerhet. De uavhengige strategiske atomkreftene i Storbritannia og Frankrike har en egen avskrekkende rolle og bidrar betydelig til den generelle sikkerheten til Alliansen… NATOs kjernefysiske avskrekkende holdning er også avhengig av USAs atomvåpen utplassert («forward-deployed»i Europa og evnene og infrastrukturen som de berørte allierte gir. Nasjonale bidrag fra dobbeltkompatible (tilrettelagt for atomvåpen) fly til NATOs kjernefysiske avskrekkelsesoppdrag er fortsatt sentrale i denne innsatsen. Alliansen bekrefter på ny nødvendigheten av å sikre en bredest mulig deltakelse av de berørte allierte i de avtalte ordningene om fordeling av kjernefysiske byrder for å demonstrere alliansens enhet og løsning. De berørte allierte vil fortsette å fremme fremdrift med å opprettholde ledelsesfokus og institusjonell fortreffelighet for atomavskrekkingsoppdraget.»
Fra NATOs uttalelse etter toppmøte
Verd å merke seg her er også at de allierte må ha «evne» og «infrastruktur» og tilrettelegge for bruk og transport av atomvåpen. Noe å tenke på i forbindelse med nye militærbaser og NATOs intense øvelsesaktiviteter i våre områder. Den såkalte Bratteli-doktrinen om forbud mot atomvåpen på norsk jord er høyst sannsynlig like uthult som baseerklæringen.
Militarismens uttrykk – tilrettelegging for operativ evne
NATO har en «langsiktig visjon for å opprettholde og utvikle NATOs avgjørende militære lederskap… Vi vil legge vekt på vedvarende aktiviteter i fredstid for å støtte avskrekkelse, blant annet gjennom tilstedeværelse og dynamisk tilretteleggelse for våre militære styrker og øvelser, basert på forbedret koordinering mellom allierte og NATO». Og de vil sikre «bevegelsesfrihet for allierte styrker over land, luft eller sjø til og innenfor noen del av alliansens territorium.»
Den nylig undertegnete baseavtalen mellom Norge og USA kan trygt forankres i et sånt lys.
NATO «fortsetter å forbedre vår forsterkede tilstedeværelse i Estland, Latvia, Litauen og Polen gjennom tilpasning til planene og ved å sikre evnen til de fire kampklare kampgruppene til å operere med nasjonale hjemforsvar på en integrert måte. Vi har økt våre bidrag til vår skreddersydde fremadrettede tilstedeværelse på land, til sjøs og i luften i Svartehavsregionen» Dette defineres som «forword presence» – ikke akkurat fredsskapende.
Selektive omtaler – nevner ikke Israel, utvider samarbeidet og holder beskyttende hånd over autoritære Tyrkia
NATOs 79-punkt-liste omtaler forhold i en rekke land i hele verden. Det er forhold som knyttes til NATOs behov for å adressere «ustabilitet» og fargelagt av fiendebildene. Det er betegnende at Israels krigsforbrytelser – med en av de mest alvorlige krigshandlingene og brudd på folkerett den siste tida – ikke nevnes med ett ord. Også omtalen av Tyrkia er mildt sagt ganske spesiell.
«Vi er på vakt overfor rakettoppskytninger fra Syria som kan treffe Tyrkia» heter det. Ikke et ord om Tyrkias krigføring mot Syria og Nord-Irak. I stedet fortsetter de: «Vi har økt våre bidrag til våre skreddersydde forsikringstiltak for Tyrkia, og vi er fortsatt forpliktet til full implementering av dem.» Og som belønning «Vi ønsker velkommen etableringen av NATO Maritime Security Center of Excellence i Tyrkia.»
Hvis det er noe som faktisk skaper «ustabilitet» for tida, så er det Israels og Tyrkias aggresjon – i tillegg til NATO og USAs innblandinger direkte.
NATOs «2030 agenda» er avslørende og farlig
Planen legger til rette for grunnleggende militarisering flere steder og på flere nivåer i samfunnet.
NATO tar en omfattende og global rolle – både ved å fremme generell militarisering og ved maktkonfrontasjon i en rivalisering som skaper økende krigsfare, gjensidig opprustning og økte spenninger.
Et håp er at motsetninger som virker gjennom endrete økonomiske og politiske forhold og avhengigheter vil bremse NATOs prosjekt. Toppmøtets slutterklæring er også i seg selv ganske avslørende for NATOs virkelige agenda. Men sterke interesser står bak. Derfor må NATOs 2030 agenda møtes med motkrefter mot militarisering og krigsforberedelser, for solidaritet og fred.
Verden trenger ikke en «NATO 2030 agenda», men en strategi for å gravlegge militærallianser som NATO.
- NATOs plan for å øke militærbudsjettene må møtes med økonomisk støtte til antikrigsbevegelsen. Gi økonomisk bidrag til ’Stopp NATO’!
- NATOs plan for å effektivisere og styrke sitt militærapparat må møtes med å styrke den organiserte antikrigsbevegelsen.Meld deg inn i ’Stopp NATO’!
- NATOs plan for ideologisk-politisering mobilisering må møtes med skolering og kunnskap. Studer, kjøp og les Stopp NATOs hefte – «NATO-guiden»!
- NATOs militære aktiviteter og krigsforberedelser må møtes med aktive antikrigsmiljøer og protester. Organiser protestbevegelser lokalt, og bidra til å lage en landsomfattende protestbevegelse.
Stopp NATO 15. juni 2021
Les også Stopp NATOs notat om rapporten fra NATOs såkalte refleksonsgruppe om “NATO 2030”. Den finner du her. https://stoppnato.no/wp-content/uploads/2021/01/NATO-strategi-2030.pdf
* Sitater hvor det ikke er oppgitt kilde er fra NATOs egen presseuttalelse etter toppmøtet.