Forsvarsbudsjettet – brems på et område, men NATO-marsjen fortsetter

Stopp NATOs kommentar til Forsvarsbudsjettet og Forsvarsjefens fagmilitære råd – 8.10.19.

7. oktober la regjeringen fram sitt forslag til Statsbudsjett inkludert Forsvarsbudsjettet. Dagen etter la Forsvarssjefen fram sitt såkalte fagmilitære råd. Marsjen med å styrke NATO-samarbeidet fortsetter, men det er satt på en viktig brems.

Det heter i Forsvarsdepartementets proposisjon P1S:

«gjennom en bredere sikkerhetspolitisk vurdering, har regjeringen besluttet at Norge ikke vurderer å anskaffe øvre lags sensorer eller avskjæringsmissiler som kan gå inn i NATO BMD. Norge vil med andre ord ikke bidra med kapasiteter som rettes mot langtrekkende ballistiske missiler fra utenfor det euroatlantiske området.»

Det er grunn til å si et betinget hurra for denne delinnstillingen.

Debatten om rakettskjold og missiler har gått en stund både internasjonalt og nasjonalt.

ABM-avtalen, «Anti Ballistic Missile», som Sovjetunionen og USA signerte i 1972 forbød utplassering av rakettforsvar på land, til sjøs og i verdensrommet.

Likevel fortsatte stormaktene å utvikle teknologien. Mot slutten av 1990-tallet meldte behovet for testing seg, og det ville åpenbart bryte med ABM-avtalen. USA trakk seg ut av avtalen, som falt sammen.

NATO-toppmøtet i Lisboa i 2010 vedtok «å utvikle forsvarsevnen mot trusselen fra langtrekkende ballistiske missiler utenfor det euroatlantiske området», og initiell operativ evne ble erklært i 2016.

Sentrale norske politikere fra alle regjeringskoalisjoner har senere i praksis støttet prinsippbeslutningen i NATO. Offisielt sa den rød-grønne regjeringen i Soria-Moria erklæringen at de ville jobbe mot. Men allerede da ble det satt av 75 millioner kroner til arbeidet med NATOs rakettforsvar. Forrige forsvarsminister Ine Eriksen uttalte i 2015 at prinsippbeslutningen om at NATO skal ha et rakettforsvar, er «noe Norge støttet fullt ut».

Derfor er det bra at bremsene nå er satt på, men det er likevel hull i bremsesystemet!

Regjeringen sier at, selv om de ikke bygger rakettskjold i Norge, så fortsetter vi med å støtte missilforsvaret andre steder i Europa.

I virkeligheten har Norge bidratt til utviklingen av rakettforsvar helt siden 2002.

Et tidlig bidrag var plattformen «Moss Sirius» som Moss Maritime ved hjelp av et konsortium av norske investorer i 2002 fikk bygget. Fra norsk side ble det uttrykt «glede over at Boeing hadde signert en avtale om å bruke den nybygde norske plattformen «Moss Sirius» i rakettforsvaret.»

NATO-landene bevilget tidlig rundt 5,9 milliarder kroner til utviklingen av et felles kommando- og kontrollsystem til rakettforsvaret, og de forpliktet seg til å stille med radarer og våpensystemer.

NATOs rakettforsvarssystem ble etterhvert direkte samordnet med USAs eksisterende rakettforsvarssystem basestasjoner i tidligere Øst-Europa .

Store radarsystemer på norsk jord er allerede en del av dette. I Norge har bl.a. Globus II-radaren plassert i Vardø. Norske fregatter og marinefartøy blir brukt til radarvirksomhet. Og Norge og Norden blir en viktig del av Natos rakettforsvar gjennom den nye Globus 3 radaren ved Vardø i Finnmark. Den skal stå ferdig i 2020. Den nordiske avtalen om radaropplysninger inngått i november 2017, innebærer at opplysningene fra Finland og Sverige blir tilgjengelige for NATO.

NATOS BMD er spenningsskapende, et hinder for kjernefysisk nedrustning og det bidrar til opprustning. «Hvis du har et skjold, er det lettere å bruke sverdet.» (president Nixon).

Atomvåpenopprustning er galskap. Det er MADness – «Mutually Assured Destruction». Den inngrodde troen på kjernefysisk avskrekking er i seg selv et stort hinder for atomnedrustning.

Det er bra at regjeringen foreslår å ikke anskaffe øvre lags sensorer eller avskjæringsmissiler som kan gå inn i NATO BMD (Ballistic missile defence). La oss håpe at stortingsflertallet slutter opp om dette.

Men marsjen fortsetter på andre områder

Når regjeringen nå slakker takken når det gjelder utplassering av rakettmissiler direkte på norsk jord, så viser de samtidig sin sterke USA/NATO-omfavnelse på andre områder.

«Regjeringen viderefører nivået på Norges bidrag til internasjonale operasjoner, herunder bidraget til Afghanistan, Irak og til NATOs fremskutte nærvær i Litauen, og viderefører den finansielle støtten til de afghanske sikkerhetsstyrkene til 2024.» (P1S)

Norge skal fortsette å være en krigernasjon – under en NATO-paraply.

«USA er vår viktigste allierte, og spesielt er avtalene om forhåndslagring og forsterkning viktige for forsvaret av Norge. Marine Corps Prepositioning Program – Norway, med lagring av utstyr i Trøndelag for forsterkning av Norge og for bruk i andre deler av verden, er sentralt i det sikkerhetspolitiske samarbeidet med USA. Det pågår også arbeid for å fornye avtalen om Collocated Operating Bases med US Air Force Europe, slik at den tilpasses fremtidig utstyr og basestruktur.»(P1S)

«Det pågår et arbeid på norsk side for å vurdere mulige lokasjoner for eventuell amerikanske infrastrukturtiltak i Norge, herunder på Forsvarets baser. Dette er en positiv utvikling, som foruten å styrke vårt bilaterale forhold, også vil legge til rette for styrket beredskap og rask overføring av NATO-allierte styrker i tilfelle krise og krig. Det knyttes stadig tettere bånd med USA, både gjennom praktisk samarbeid i form av trening og øving i norske og tilstøtende områder, gjennom operasjoner ute og ved samarbeid om nye kapabiliteter. Som en viktig del av dette legger de store materiellinvesteringene i nye kampfly og maritime patruljefly grunnlaget for et fortsatt tett bilateralt samarbeid med USA, som vil videreutvikles også i 2020.» (P1S)

Lagring av amerikansk militært utstyr i Norge vil trappes opp. Merk at dette også gjelder for «amerikanske infrastrukturtiltak». Utenlandske militære «infrastrukturtiltak» får altså selvstendig råderett på norsk territorium.

«Alliert rotasjonsbasert trening og øving i Norge for enheter fra det amerikanske marinekorpset (US Marine Corps) fortsetter med Værnes og Setermoen som utgangspunkt. Ordningen fungerer meget godt.» (P1S)

Ikke overraskende dette. Det blir feil å si at norsk basepolitikk blir endret. Den er endret! Og det «fungerer meget godt» i regjeringens øyne.

Stortinget oppfordres til å gi NATO blankofullmakt i pengesekken

«Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2020 kan belaste utgiftsbevilgninger for bestillinger gjennom NSPA* (NATO Support and Procurement Agency), andre internasjonale organisasjoner eller andre lands myndigheter fra det tidspunkt materiell blir bestilt, selv om levering først skjer senere i budsjettåret eller i et etterfølgende budsjettår». (P1S)

*NSPA fungerer som utøvende organ for støtte til operasjoner og øvelser og skal ivareta «kapasitets-omfang og inkludering av større, multinasjonale anskaffelse av våpensystemer»

Den som er med på leken får tåle steken, heter det. Men dette er ingen lek. Det er et farlig krigsspill i virkelighetens verden.

Bare ved at mange jobber sammen og trekker i samme retning, kan vi klare å mobilisere krefter mot USA/NATO serviliteten som blir ytterligere «normalisert» i denne budsjettinnstillingen. Opposisjon på Stortinget mot den politikken som føres gjennom medlemskapet i NATO er liten. I media finnes det bare et fåtalls stemmer som taler for krigsmotstand og mot norsk NATO-medlemskap.

Forsvarsbudsjettet inneholder bevilgningen på 4,3 milliarder til de siste kampflykjøpene. Dette er penger brukt som kan resultere i bomber i hodet på folk i fjerne land, når vi er med på NATO-lasset.

«Stopp NATO» støtter at vi ikke knytter oss til NATOs rakett-misilbaserte forsvar i Norge, men oppfordrer anstendige og fredselskende stortingspolitikere til ikke å være med på den videre marsjen som Forsvarsbudsjettet legger opp til.

Fagmilitært råd til ny Langtidsplan for Forsvaret

En dag etter at Forsvarsdepartementets budsjettinnstilling ble lagt fra, så la forsvarssjefen frem sin anbefaling for hvordan Forsvaret bør se ut fremover – med det missvisende navnet «Et styrket forvar».

Når Forsvarssjefen legger fram 4 alternativer rundt temposkifte for forsvarsbevilgninger, så mangler (selvsagt) alternativ 5. Et selvstendig nasjonalt forsvar utenfor NATO.

Mandatet fra regjeringen fremhever at Norge bl.a. «må bidra mer til NATO-alliansens samlede avskrekkings- og forsvarsevne». Så premissende var allerede gitt – uten spørsmålstilling. Dette faller inn i rekken av en snever forsvarspolitisk debatt fra myndighetenes side.

Mandatet fra regjeringen fremhever at «Norges sårbarhet øker i takt med at trusselbildet forverres.» I sammenhengen problematiseres det ikke med ett ord, at NATOs egen opprustning og offensiv i høyeste grad har vært med på å øke trusselbildet og spenningsnivået.

«Solidaritet, forpliktelser og byrdefordeling er avgjørende for NATO, og Norge må være en aktiv bidragsyter. Alliansens troverdighet avhenger av at medlemslandene faktisk bidrar med militære styrker. I bytte for kollektiv sikkerhet er det derfor en forventning om at alle medlemslandene i NATO bidrar mer til kollektivt forsvar og avskrekking. En pålitelig alliert må både støtte oppunder fellesskapets behov og ha evne til å forsvare eget land.»

Forsvarssjefen legger her ukritisk NATOs såkalte troverdighet til grunn for norsk forsvarsevne. Samtidig er det en åpen tilslutning til NATOs mål om budsjettøkning.

Selv myndigheter og forvaret har merket debatten om at norsk nasjonale forsvar har kommet i en spagat ved at det har vært så store satsinger på utenlandsoppdrag. Tormod Heier, oberstløytnant i Hæren og forsker ved Forsvarets høgskole, kaller det for «overforbruk» som har svekket vår nasjonale forsvarsevne. Derfor har også mandatet nå vært å vise hvordan «Norge kan ta større ansvar for egen sikkerhet i våre nærområder.» Følgelig er også Forsvarssjefens egen anbefaling at vi må være både være «en pålitelig alliert» og ha «evne til å forsvare eget land».

Svaret på det siste er stort sett volum og kapasitetsøkning med investering i ulike forsvarsgrener med mer materiell og personale. Sagt på en annen måte så er dette en måte å nærme seg Trump og NATOs mål om økning i forsvarsbudsjettet i forhold til 2020 på. Dvs. opp mot 25 milliarder i påplussing innen 2028.

Poenget er bare at en sånn økning i seg selv ikke vil tilsi et styrket, nasjonalt forsvar så lenge den overordnete kommandostrukturen og premissene gjennom NATO-styring råder. Det kan fryktes, med god grunn, at forslag om økning av forsvarsbudsjettet under de rådende militærpolitiske forhold i Norge, kun gir mer av en type forsvarsinnretting som vi ikke ønsker.

Det snakkes mye om avskrekking gjennom NATOs kollektiv innsats og beroligelse gjennom nasjonal forsvarsevne. Det siste skal ha til hensikt å begrense involvering og stormaktseskalering. Det er et argument som aktivt bli brukt i debatten. Det sies å være både i Norge og USA interesse at Norge i en viss grad kan ordne opp selv. Hvis USA slipper å utføre våre oppgaver så skal det virke beroligende også i forhold til Russland.

Poenget er bare at dette skjer samtidig med etablering av utenlandske baser og aktiv NATO-innsats i Nord-områdene sammen med intensivert NATO radarovervåking. Og NATO- kommando og styringsstruktur gjelder. Et forsvar innenfor et konkurransebasert rivaliseringsregime skaper en rustningsspiral og et paradoks (bortsett fra for våpenindustrien) med økende risiko og trusselbilder. Forsvarssjefens anbefaling er et styrket NATO-«forvar».

Forsvarssjefen kommer også direkte med flere forslag for å «styrke NATOs kollektive forsvar» og «bidra til internasjonal innsats». Samtidig som det «anbefales å legge til rette for økt alliert nærvær i Norge og i våre nærområder».

For tilsynelatende å ha bene på jorda, foreslås det både en slags todeling av forsvaret «Å delta i NATOs beredskapsstyrker må dermed gjøres med styrker utenfor vår daglige nasjonale beredskap. Ambisjonen om å delta ute krever dermed at strukturen økes», og en NATOfisering av totalforsvaret og samarbeid mellom det sivile og militæret.

Aktiv deltakelse i romkrig

«Det forventes at verdensrommet mot slutten av 2019 etableres som et femte operasjonsdomene i NATO. Den allierte tilnærmingen til verdensrommet vil få betydning for Forsvaret, ved at evnen til å bruke rommet som et operasjonsdomene må styrkes.»

Norge vil leke med de store gutta og følge i NATO og USAs fotspor. Som Trump sa «“Space Force all the way!”

Bare en aktiv folkelig antikrigsbevegelse og NATO-motstand kan i lengden påvirke den veien norsk forvar utvikler seg på.

Nei til økt militarisering; Nei til krig=Nei til NATO; Å hindre krig er det beste forsvaret

Geir Hem, Stopp NATO