Uttalelse fra Stopp NATOs Landsmøte 2020
Siden 1981 har den internasjonale fredsdagen blitt markert i forbindelse med åpningen av FNs generalforsamling. Dagen skal bli «viet til å minne om og styrke idealene om fred både i og blant alle nasjoner og folkeslag.» het det i vedtaket. I 2001 ble 21. september den faste datoen for fredsdagen.
Alle medlemslandene er forpliktet til FN-pakten. Denne som inneholder grunnleggende prinsipper for folkerett. Blant disse er reglene om at ingen land har lov til å bruke makt mot andre land, og at alle stater er suverene. Å sikre internasjonal fred og sikkerhet har alltid vært FNs hovedoppgave. FNs historie, struktur og utvikling har konsekvenser for hvordan organisasjonen arbeider for fred.
Da FN ble etablert var andre verdenskrig nylig avsluttet. Grunnleggerne av FN var fast bestemt på å gjøre sitt for at noe lignende aldri skulle skje igjen. Å sikre internasjonal fred og unngå nye kriger skulle derfor være den nye organisasjonens hovedoppgave.
Slik gikk det ikke. I alle år etter at FN ble stiftet har det pågått kriger og stormaktene har dominert verdensorganisasjonen. Krig og opprustning preger verden i dag og FN har selv satt i gang flere såkalte operasjoner som reelt er krigshandlinger.
Det store flertallet av verdens nasjoner har ikke vært involvert i noen krig utenfor eget lands grenser etter 1990. Norge har de siste 30 årene gått fra å være et land som sjelden bruker militær makt utenfor eget territorium, til å bli et av landene som oftest deltar i krig. Norge har på ett eller annet nivå har deltatt med militært personell i alle USAs kriger etter 1990: Gulfkrigen mot Irak (1991), invasjonen i Somalia (1993), krigen i Bosnia (1993-95), Kosovokrigen (1999), Afghanistankrigen (2001-), Irakkrigen (2003-2011), Libya (2011), krigen i Nord-Mali (2012-) og krigen mot Syria (2016-). Norge er ingen fredsnasjon – selv om vi liker å kalle oss det. Gjennom tilknytningen til USA og NATO er Norge en av verdens fremste krigsnasjoner.
Norges forsvarsutgifter per innbygger er også blant de høyeste i verden. Beregnet på denne måten er Saudi-Arabia på topp og USA på andreplass. Israel er på tredjeplass. Norge er på syvende plass. De andre nordiske landene er rangert som nummer 15 (Danmark), 17 (Finland) og 21 (Sverige). Norges forsvarsbudsjett per innbygger er det nest største i NATO.
NATO har vedtatt at de kan være «førstebruker» av atomvåpen. NATO har vedtatt at «NATO vil forbli en atomvåpen-allianse», og de bestemte å «styrke vår evne til å avskrekke og forsvare med en passende blanding av kjernefysiske, konvensjonelle og missilforsvarsevner, som vi fortsetter å tilpasse». Norges medlemskap i atomvåpenalliansen NATO brukes av mange politikere som et argument for at Norge ikke vil skrive under FNs forbud mot atomvåpen. Det er nå ca. 13 000 atomstridshoder plassert i verden.
FNs generalsekretær oppfordret tidlig i forbindelse med COVID19-spredning, til global våpenhvile og satsing på velferd, helse og samarbeid. USA og Kina har kranglet i sikkerhetsrådet. Men det ble likevel 1. juli fattet et vedtak i FN som: «ber alle væpnede grupper om å starte en «humanitær pause» i minst 90 dager for å muliggjøre levering av humanitær hjelp og medisinsk evakuering.». Dette er et bra signal! Men pausen er ytterst relativ. Militarisering og opprustning fortsetter.
NATO er en allianse for militarisme og krig – og ikke et freds- og trygghetsprosjekt. Nei til krig betyr å si Nei til NATO.
Vedtatt på Landsmøtet i Stopp NATO 19. september 2020