Noen kommentarer til forsalget til Forsvarsbudsjett 2021 (Prop. 1 S)
Overskriften viser til sentrale punkter i framlagt forslag til forsvarsbudsjett for 2021. I en situasjon hvor helse, miljø, fattigdom og sosiale utfordringer skriker etter ressurser, fortsetter pengekrana å åpnes til militæret.
Budsjettet har tydelig preg av et ’NATO-budsjett’.
Ordet «NATO» er er bruk ikke mindre enn 297 ganger i budsjettdokumentet.
Det kommer mange sitater her, men det sier det meste.
Budsjettet er et pengesluk
Når NATOs mål tidligere enn ventet
Regjeringen foreslår et tilskudd på om lag 3,5 milliarder kroner som gir et forsvarsbudsjett på om lag 64,5 milliarder kroner i 2021. Det er ein reell økning på 4,1 % frå budsjettet for inneværende år og en reell økning på 30 % siden 2013, og en kraftig årlig opptrapping hvert år fra 2017.
Nå ser det ut til at andelen av BNP (Brutto Nasjonal Produktet) vil ligge mellom 1,9 og 2,0 % for både i 2020 og 2021. Det betyr at NATOs mål om at land må bruke minst 2 % av BNP til militæret alt er nådd for Norge sin del – litt tidligere enn planlagt siden siden de økonomiske konsekvensen av koronapandemien – mindre BNP – har påvirker prosenten.
NATO og krigsindustrien vil vel rope hurra – men helt sikkert ikke stoppe pengeinnkrevingen. Og både inneværende langtidsplan og regjeringens forslag til ny langtidsplan legger opp til betydelig økning i budsjettene i år framover.
I lys av debatten rundt ny Langtidsplan for forsvaret, så er det forresten godt mulig at en del millioner plusses på allerede ved vedtaksbehandling av dette budsjettet.
Et argument som vil bli brukt for påplussing, er at økte kostnader til de nye kampflyene i stor grad skyldes økt vekslingskurs mot USD, og at det alt er varslet at det må behandles «som egen sak» hvordan dette kurstapet skal kompenseres.
F-35 et pengesluk uten like
Den oppdaterte analysen viser en forventet kostnad på 98,8 milliarder kroner til F-35 investeringer. Opprinnelig skulle flyene koste drøyt 78 milliarder, så ble det vedtatt en ramme opp til drøyt 89 milliarder. Nå nærmer vi oss altså 100 milliarder i investeringskostnader. Budsjettforslaget viser til at økning, som sagt, skyldes økt vekslingskurs mot USD.
Poenget som trigger også annen generell vekst i forsvarsbudsjettet er at økningen til F-35 ikke skal gå for mye ut over andre punkter i budsjettet. Si det..
Det ligger i sakens natur at dette kostnadsluket vil binde opp fellesskapets midler i lang tid.
Merk også at det heter at «Videre oppgradering av F-35 mot trusselnivået som forventes i 2030 planlegges nå som et ordinært investeringsprosjekt» – så slutten på denne historien er ikke sagt. – sukk!
I tillegg kommer driftsutgifter – med vesentlige økninger
Driftskostnader for flyene er nå beregnet til 352,9 milliarder kroner – ut flyenes levetid (2054). Også dette er vesentlig (45. milliarder) høyere enn tidligere anslått.
I et helhetlig kostnadsbilde for flykjøpet og bruk, må det også tas med utgifter til støtte og infrastruktur for at flyene skal være operative. I det sammenhengen er det satt av kr. 1.3 milliarder til «tilrettelegging» av Evenes flybase.
450 milliarder til investeringer og drift– det er jammen ikke småpenger!
Norsk missil satsing er veldig høy – og gjør utslag på budsjettet
Missil satsing er veldig høy – både til sjøs (NSM -missiler), på fregatter (ESSM) og luft-til luft (JSM- missiler). Det skjer via satsinger via «Kongsberg Defence & Aerospace», samarbeid med Tyskland, det amerikanske forsvaret og NATO. I budsjettet ligger det inne opp til 0,7 milliarder kroner til NSM og 2,2 milliarder kroner til ESSM. Penger til JSM kommer senere – «prosessen med anskaffelse av JSM missiler til Forsvaret (F-35) har startet».
NATO-strategien ligger fast
«Norge vil bruke betydelige ressurser på å investere i kapasiteter som NATO etterspør», dette sitatet sier en del om premissene.
Blant postene i budsjettet er det finansiering av nye kampfly med baseløsning for sju milliarder kroner. Og det skal brukes en milliard kroner til Norges innsats i internasjonale operasjoner. Det er i tråd med mange formuleringer i Forsvarbudsjettet at norsk forvar skal skje «i rammen av NATO».
NATO blir et premiss, samtidig som trusselvurderinger bygger opp under økt militarisering, og brukes som en selvforklarende faktor for å bygge opp under alliansetilknytningen og NATO-medlemskapet.
«Forsvaret av Norge ivaretas gjennom nasjonal innsats ute og hjemme, og tilrettelegging for alliert innsats i Norge og i våre nærområder.» heter det. Og videre at å skape «troverdig avskrekking med basis i NATOs kollektive forsvar» defineres som «forsvarets viktigste oppgave.»
Konkret betyr det – fortsatt utenlandsoppdrag og krigseventyr
«Norges bidrag til internasjonale operasjoner på om lag samme nivå som i 2020, herunder bidrag til Afghanistan, Irak og til NATOs fremskutte nærvær i Litauen. I tillegg videreføres den finansielle støtten til afghanske sikkerhetstyrker frem til 2024.», og «Regjeringen vil også vurdere bidrag til NATOs treningsmisjon i Irak (NATO Mission Iraq, NMI)», og «Norge vil opprettholde målsettingen om langsiktig deltakelse i NATO Response Force (NRF)».
Egentlig ingen overraskelser så langt, men et brett sikte
«Bidrag til sikkerhet i fellesskap (fint skal det lyde) vil skje gjennom støtte til reform og effektivisering av de væpnede styrkene i Bosnia-Hercegovina, Georgia, Jordan, Montenegro, Nord-Makedonia, Serbia og Ukraina.»
Her er vel flere nye NATO-medlemmer siktet ut…
Og vi er klare for flere bombetokter: «Forsvaret fortsette innfasingen av nye F-35 kampfly»
Når vi vil krige ute – så er det også hyggelig å invitere krigere hjem
I det siste har vi sett en vesentlig opptrapping av USA/NATO aktiviteter i nordområdene – støttet opp av det norske militæret. Aktivitetene er ikke uventet fulgt opp med svar fra russisk side. Det er i dag mer nærkontakt i nordområdene enn på lenge.
Denne militariseringen øker spenningen mellom stormaktene, og øker også faren for at Norge blir en krigsskueplass. Flere viser til at tidligere gode forbindelser mellom Norge og vår nabo i øst nå «kjøles ned». På et vis så har Norge tidligere balansert en spenningen mellom USA og vår nabo i nordområdene. Denne «balansen» byttes nå gradvis ut med mer vekt på såkalt avskrekking – med stadig flere provoserende militære aktiviteter. Et farlig krigsspill!
Det har det også fra fagmilitære – senest fra oberstløytnant Tormod Heier i rapporten «Norden som lavspenningsområde – hva kan Norge gjøre» – blitt ropt varsko om at spenningsnivået øker, og at noe bør gjøres. Den entydige vekten på fortsatt «avskrekking» som den viktigste oppgaven, tyder på at ropene og protestene må bli høyere.
På en måte blir det en logisk konsekvens, av hva jeg kaller bevist økt spenning, at forsvarsbudsjettet formulerer at: «Behovet og interessen for alliert forsterkning av og tilstedeværelse i Norge øker» og «Det vil også bli lagt ytterligere til rette for samtrening mellom norske og allierte styrker i Indre Troms».
«Avtalen med U.S. Marine Corps (USMC) om forhåndslagring og forsterkning er sentrale for forsvaret av Norge, og USMCs trening og øving i Norge videreføres i dialog med USA. USMCs rotasjonsbaserte trening og øving vil bli videreutviklet i retning av en mer periodevis tilstedeværelse tilknyttet øvingsvirksomhet.»
Videreutvikle rotasjonsbasert trening til en mer periodevis virksomhet. Her nås vel nye høydare i fordekt språkbruk for permanent tillatelse av utenlandske soldater i Norge i fredstid.
US marinesoldater USMC) vil ha et fast team på Setermoen, og bruken av Værnes vil ikke falle helt bort – den kan nok raskt skrues på å nå nye høyder. Det planlegges med at USMC i oktober 2020 vil ankomme med en styrke på om lag 400 personer samt tilhørende materiell. Disse får riktignok bare et kortvarig besøk, men «i januar 2021 planlegges en innkommende styrke på om lag 1000 personer inkludert et mekanisert kompani. De vil gjennomføre vintertrening i januar og februar, og forlate Norge etter at de har deltatt i øvelse Joint Viking».
Ytterligere opptrapping i nord
«Samtidig viser USA og andre sentrale allierte større interesse for å øve og trene i våre nærområder sammen med norske styrker…Forsvarets tilstedeværelse og aktivitet i nord forblir en viktig del av regjeringens satsing i regionen. Overvåking, suverenitetshevdelse, myndighetsutøvelse og tilstedeværelse, særlig i havområdene i nord..» er viktig heter det.
Dette framstilles som «positivt og i samsvar med politiske prioriteringer, og bidrar til stabilitet og forutsigbarhet.»
Andre vil si at det bare er ytterligere en omdreining på militariseringen, og øker spenningsskruen. Troen på «avskrekking» og å vise muskler er tydeligvis godt sementert i norsk forsvarspolitikk. Til tross for at forskere og fagmilitære lenge har vist til at sikkerhet ikke er et null-sum-spill. Og at opptrappingen i nord er et farlig krigsspill.
Ikke bare NATO
USA, Storbritannia, EU og nordisk forsvarsamarbeid blir omtalt i budsjettdokumentet. Alt som komplementerende og utfyllende til NATO. Spesielt USA som vår beste venn – med eller uten Trump.
«Forsvarssamarbeidet med USA er grunnleggende for norsk sikkerhet» heter det, og «For å videreutvikle og modernisere samarbeidet arbeides det med å få på plass en supplerende forsvarssamarbeidsavtale med USA. Avtalen vil være folkerettslig bindende og krever Stortingets samtykke før ikrafttredelse.»
Det er bra at det åpnes for en debatt i Stortinget. Men her gjelder det å følge nøye med!
Det ligger ganske åpent i kortene at grunnen til utvidet avtale er USAs ønske om legge til rette for flere øvelser, soldater og utstyr på norsk jord og i norske farvann.
Norsk basepolitikk er undergravd allerede, men her kan det åpnes det for politisk legitimering av ny basepolitikk.
Og hva betyr det at det sies at en bilateral militæravtale mellom Norge og USA skal være «folkerettslig bindende»?
Folkerett er vel rettsregler som gjelder for det internasjonale samfunn. Folkeretten skiller seg jo fra nasjonale rettssystemer ved at det ikke finnes noen sentral statsmakt (en eller to) med kompetanse til å vedta og håndheve denne retten. Skal en militær samarbeidsavtale med USA få form og innhold av en traktat? En kan lure. Samtidig så er det vel ganske stor grunn til skepsis her, i lys av USAs gjentatte brudd på folkeretten, og ganske store sprang bort fra multilaterale og internasjonale rettssystemer.
Norden, EU og NATO = sant
«Det nordiske forsvarssamarbeidet, herunder NORDEFCO, vil videreføres i 2021 og ta utgangspunkt i programerklæringen Visjon 2025 som går ut på å tilrettelegge for samarbeid i fred, krise og konflikt. Øvelsessamarbeidet forblir et sentralt satsingsområde for det nordiske samarbeidet. I 2021 vil Norge lede den nordiske luftøvelsen Arctic Challenge Exercise. Forsvarsdepartementet vil også undersøke mulighetene for utvidet totalforsvarssamarbeid i nordisk ramme.»
Programerklæringen «Visjon 2025», som budsjettet viser til i sitatet over, er en såkalt «Nordic defence cooperation vision 2025». Der heter det:
«Det nordiske forsvarssamarbeidet supplerer og øker verdien av bredere samarbeid i internasjonale fora som FN, NATO og EU. Gjennom vår respektive medlemskap i NATO og EU, vil vi fortsette å fremme gjensidig og støtte aktive partnerskap for nordiske ikke-medlemmer. Vi vil søke å opprettholde og styrke det transatlantiske partnerskapet.»
Det er flere stemmer i Norge som vektlegger nordisk forsvarspolitisk samarbeid. Det er derfor vært å legge merke til at både regjeringen og forvaret vektlegger samarbeidet i Norden som understøttende til NATO. I debatter har også forsvarspolitiske talspersoner uttrykt at det er en fin paraply for å trekke de nordiske landene inn i NATO-folden og styrke samarbeidet EU/NATO.
Det er en oppgave «å legge til rette for best mulig vilkår for norsk forsvarsindustri, samt å tilrettelegge for deltakelse i PESCOx. Det siste er å bidra til intensivering av samarbeidet EU–NATO, og her har Norge prioritet på arbeidet for å bedre evnen til militær mobilitet i Europa.»
x « PESCO» – «Det permanente strukturerte samarbeidet» – er et forsvarsamarbeide i EU som ble opprettet i desember 2017.
«Totalforsvaret» i NATO-ånd
«Sivilt-militært samarbeid og sivilt beredskapsarbeid har de senere årene fått større oppmerksomhet også i NATO. NATOs syv grunnleggende forventninger (Seven Baseline Requirements) til medlemslandenes motstandsdyktighet har i Norge vært reflektert i arbeidet innenfor Totalforsvarprogrammet, under ledelse av Justis- og beredskapsdepartementet.»
Her er det lurt å huske på NATOs egen omtale av sine såkalte syv basis punkter:
«Det betyr også at den sivile sektoren i de allierte nasjonene ville være klare til å gi støtte til en militær operasjon fra NATO» (Kilde: https://www.nato.int/cps/en/natohq/topics_49158.htm)
Merk i sammenhengen hva som står i forslag til ny langtidsplan for forsvaret: «NBS er harmonisert med NATOs beredskapssystem, NATOs Crisis Response System (NCRS), for å sikre raske og koordinerte beslutninger mellom Norge og NATO, men er tilpasset nasjonale forhold og behov». (Fra regjeringens dokument om ny langtidsplan for forsvaret, april 2020)
Kreativ ordbruk – men egentlig ganske grotesk
I budsjettet heter det at regjeringen vil «Legge til rette for et «bærekraftig forsvar for fremtiden»
Denne pengegaloppen er vel ikke bærekraftig hverken for mennesker, miljø eller fred!
Selv regjeringen må komme med en innrømmelse:
«Utslippene forventes å øke svakt de kommende fem årene på grunn av styrking av Forsvarets kapasitet, mer materiell i bruk (særlig fly og fartøy) og målsettinger om økt aktivitetsnivå.»
Se det…
Geir Hem, 8-10-20, Stopp NATO