Om USA-baser i Norge og norske baser i utlandet

Uttalelse fra Stopp NATO

NATO og USA har i det siste snakket mye om «byrdefordeling». En side ved det er at de har presset på for at alle NATO-land skal bruke minst 2 prosent av Brutto Nasjonal Produktet (BNP) til militærvesenet. En annen side ved saken er at USA vil ha byrdefordeling på slagmarken. Når USA øker sine fotavtrykk mot Russland i nord, så presser de på for å få baser og øke sin tilstedeværelse i Norge. Når USA selv vil omgruppere sine soldater for å mobilisere mot sin siste fiende – Kina, så må NATO direkte ta ansvar for tilstedeværelse i Midt-Østen.

Norsk base- og atom-politikk i fritt fall

Norsk basepolitikk har vært i fritt fall en stund, og uten mye åpen debatt og innrømmelse fra myndighetene.

Norge har i lengre tid latt USAs krigsmaskin få stadig friere spillerom i nord. Atomdrevet angrepsubåter er stadig oftere å se i norske fjorder i nord og langs kysten. USA alene og i samarbeid med andre NATO-land og Norge øker treningsaktiviteter og øvingsflyvninger også med potensielle atom-kapasiteter. USAs B-52 bombefly eskorteres og får omvisning av norske F-35.

Norske forsvarspolitikere stiller i dag i flokk opp for USA. Det godtas at vi aldri har kunnet få bekreftelse fra amerikansk side om atomvåpenfrihet. Uansett om det gjelder plassering av jegersoldater fra USA i nord, lagring av våpen og tungt militært materiell i Trøndelag og Nord-Norge, og økt militær aktivitet i nordområdene så stiller Norge nærmest reservasjonsløst opp.

Amerikanske ubåthavner i Troms – en ny trussel

I det siste er det blitt kjent at USA presser på for å øke sin tilstedeværelse og få disponere havneområder for atomdrevne ubåter i og rundt Tromsø. Dette er et ledd i USAs norsk støttete militære opptrapping inkludert atomvåpen-kapasitet.

Saken viser at også både norske forsvarsmyndigheter og USA overkjører lokale myndigheter. Tromsø kommunestyre sa i mars klart i fra at de ikke ønsket en ubåthavn for reaktordrevne fartøy i Grøtsund havn litt nord for Tromsø sentrum.

Nå ser det ut til resultatet kan bli at USA får dobbelt opp. Både en base i Grøtsund og gjenåpning av «Olavsvern». Det norske forsvaret nedla for en tid siden marinebasen i Olavsvern etter den forrige kalde krigen, men nå er det tydeligvis andre tider.

Det som skjer øker spenning og truer sivilsamfunn, og undergraver Norges selvstendighet!

Eksport av krig

Ved sin militære opptrapping og omleggingen av basepolitikken, kan vi snakke om at Norge importerer krig til nordområdene. En annen side er at vi gjennom norske baser og utenlandsoppdrag eksporterer krig. Og disse sidene henger sammen. Balanseregnskapet må jo gå opp!

Vi husker veldig godt Libya, Afghanistan og Serbia. Brudd på folkerett og menneskelige lidelser har fulgt i NATO og Norges kjølevann.

I Forsvarsbudsjettet 2021 listes det opp en rekke områder og land for norsk eksport av krigere. Norske soldater i Afghanistan er vel blitt et nærmest fast innslag i planer for videre krigsdeltakelse. Nå utvides scopet.

Norske ørkenkrigere i Jordan

I teksten i Forsvarsbudsjettet 2021 er det et eget avsnitt om Jordan.

«Norge viderefører forsvarssamarbeidet med jordanske styrker. I 2021 planlegger regjeringen .. bidrag til trening, øving og kapasitetsbygging av jordanske sikkerhetsstyrker.. Logistikkelementet i Jordan videreføres for å understøtte Forsvarets deltakelse i Irak.»

Jordan ligger altså godt inne i vår militære portefølje. Det er likevel tegn som tyder på at omfanget er underkommunisert i omtalen i Forsvarsbudsjettet. I et oppslag i NRK 11. oktober, som omtaler Norges engasjement i Jordan heter det:

«Soldater fra Forsvarets spesialkommando forbereder seg på nye krigsoperasjoner i Midtøsten. Norge har trappet opp sitt militære engasjement i den urolige regionen.»

«Hensikten med treningen er å gjøre den norske kampstyrken bedre til å utføre krigsoperasjoner i ørkenlandskap. Neste gang det er behov for dem i Midtøsten skal de være klare.»

Bak ord om fredsbevaring ligger utallige flyktninger. Kjerneoppgaven med å sikre vestens og USAs kontroll ligger fast.

Valget av Jordan som samarbeidspartner er ikke tilfeldig. Jordanske og norske spesialoperatører har jobbet tett sammen i Afghanistan siden 2005. De har også samarbeidet i «opplæring» av syriske opprørsgrupper siden 2014. Øvelsene vil føre til at soldater fra begge land sammen skal kunne utføre ulike oppdrag over «hele Midtøsten» heter det, og i en form for permanent tilstedeværelse. Så vet vi det.

«’Vi har jobbet sammen i over 20 år,’ sa Mr. Stoltenberg. Han takket Jordan for å være vert for NATO-trening for irakiske styrker, og bemerket at Alliansen har avtalt å øke opplæringsoppdraget i Irak. ’Vårt samarbeid i koalisjonen – NATO, våre allierte og Jordan – gjør regionen sikrere og NATO sikrere’». Sitatet over er fra NATOs pressekonferanse 6. mars 2018.

Merk også at Jordan er en del av NATOs «Middelhavsdialog» og har satte inn tropper i NATOs oppdrag fra Bosnia-Hercegovina til Afghanistan i snart ti år. Med den bakgrunnen var Jordan selvsagt hjertelig velkommen til Norge i forbindelse med militærøvelsen Trident Juncture i 2018.

NATOs krigseksport er en handelsvare med lange tradisjoner. Det er et tydelig mønster med eksport og import av krig, og med USA-baser i Norge og norske baser i utlandet.

Stopp NATO 14-10-20