Dette innlegget er basert på innledningen på protestmøtet i Litteraturhuset i Oslo 8. oktober. Geir Hem, leder i Stopp NATO
Har dere fått med dere den siste gladnyheten?
F-35A er ferdig med kjernevåpen-testing, og at 1. oktober aktiverte US Air Force sin første F-35A-skvadron på europeisk jord. Luftforsvaret uttalte til Teknisk Ukeblad tirsdag at dette vil gi enda flere anledninger til samtrening, samarbeid og integrasjon, samt at det kan bidra til å utveksle erfaringer rundt det som går på drift, understøttelse og videreutvikling av F-35 som våpensystem.
Skrekkscenariene kommer nærmere og nærmere! Vi må stille spørsmål om Norge skal være med å henge på i opprustning-spiralen – eller hevde vår selvstendighet og heve stemmen for avspenning og nedrustning.
For det har skjedd en endring i norsk forsvarspolitikk. En endring hvor Norge eksporterer og importerer krigere. Den utvidete baseavtalen er en del av dette.
Noe av bakteppe er USAs verdensomspennende nett av militærbaser og USAs nordatlanterhavsstrategi hvor det uttrykkes behov for forsterkning av USAs militære muskler med vekt på «mobilitet» og «fleksibilitet». Her kommer kommer Norge inn i bildet med ønske om havner, flyplasser, lagringsplasser og støttepunkter – les baser.
Og de har vært her før
Fly og marinefartøyer fra allierte har brukte norske flyplasser og marinebaser i ulike sammenhenger. På 1950-tallet og utover så var det opp mot 9 amerikanske base-støttepunkter i Norge. Det var «Cooperative operational bases». COBY ble de kalt i militære bakrom. Og de var hemmelige. I 1960 etablerte USAs kystvakt stasjoner for navigering av amerikanske atomubåter (de såkalte LORAN C-stasjonene) i norske farvann.
I det siste har det skjedd en opptrapping
Værnes – Setermoen – Ørlandet, åpning av anløpshavner for atomdrevne ubåter, og økende jager-flyvninger i nord og trafikk av krigsskip. Og Norge skal forsterke sin posisjon som USAs øyne og ører – ved overvåking og storstilt utbygging av radaranlegg.
Jeg mener mener at det nå skjer et kvalitativt skille i basepolitikken. Nå legges rammene for et mer formalisert konsept. Det er alvorlig – og er bokstavelig talt er livsfarlig for befolkningen i Norge. At Norge blir utskytingrampe og fungerer som et landfast hangarskip for amerikansk krigføring – øker spenningen, faren for å bli bombemål, og risiko ved atomulykker.
Mange av appellantene og innlederne i dag vil vise til hvordan det som skjer er brudd på tidligere basepolitikk, hvordan det truer norsk selvstendighet og råderett og kan sette paragrafer i grunnloven til side.
Sentralt i mine øyne er at USAs krigsmaskineri under USAs kommando tillates å benytte norsk territorium for utgangspunkt i sine krigseventyr.
Ministere påstås at avtalen ikke bryter med norsk basepolitikk
Hvilke argumenter bruker de?
For det første viser de til, at i avtalen selv, så står det at den ikke innebærer endringer i viktige norske sikkerhetspolitiske prinsipper, og at tidligere norsk basepolitikk gjelder. Siden det står i avtalen, så må det jo være sant.
Men en suverenitetsavståelse blir ikke mindre ved at fornektelser heftes som bisetninger til reell suverenitetsavståelse. Den faktiske suverenitetsavståelsen og ’en annen stats’ rett til maktutøvelse på og fra norsk territorium – står i klartekst.
Et annet moment som regjeringen trekker fram er at «det skal gjøre det lettere for USA og allierte å komme oss til unnsetning i en krise eller krigssituasjon».
Ja – utenlandske baser i Norge vil jo opplagt gjøre det lettere ’å komme hit’ – de vil jo alt være her. Men å bruke en sånn logikk for å påstå at det ikke er baser, gir faktisk ingen mening. Det blir bare en begrunnelse for at basene opprettes.
Utenriks- og forsvarsministeren sier at gjennom avtalen, så «blir sikkerhetsgarantien og forsterkningen troverdig». Javisst blir den troverdig gjennom baser på norsk jord. Poenget er at det blir i overkant troverdig, bryter baseerklæringen og øker spenninger.
Mitt utgangspunkt er at de fleste av dere i salen, er godt kjent med disse argumentene. Jeg vil trekke fram en helhet, en sammenheng og punkter til hvorfor dette skjer.
Det er tre hovedkomponenter i den menyen som vi blir presentert for
Norske myndigheter og forsvarsledelse, USA og NATO. Disse tre komponentene er godt integrert over lang tid.
I det siste har det blitt godt synlig at NATO ikke er rustet for fred og demokrati. De er rigget for angrep. NATO og USA er ingen forsvarer og sikkerhetsgarantist for små nasjoner eller en forsvarer av demokrati og folkerett – look to Afghanistan.
Dette har også vært klart fra NATOs morgen. «Holde USA inne og Sovjet ute» ble det sagt ved opprettelsen.
Det er paradoksalt og tragisk at synet om NATO som forsvarsallianse, og NATO og USA som sikkerhetsgarantister, ligger som et nærmest udiskutabelt premiss i norsk forsvarsdebatt – også om baseavtalen.
Norsk økonomi og finans har tatt store sprang – med oljeproduksjon, oljefondet og utenlandsinvesteringer. Det har lagt grunn for endring fra fra tidligere selvstendighet- og beroligelse perioder i forsvarspolitikken (også innen NATO-rammen) – til hvor vi i dag er blitt en mer aktiv andrepilot innen NATO – for opprettholdelse av vesten og USAs regelbaserte verdensorden. Vi opptrer ikke bare som haleheng til USA, men er blitt en aktiv deltaker ut i fra økonomiske og maktpolitiske interesser.
Dette forholdet kommer også til syne i den nye baseavtalen. I høringsnotatet legges det til grunn som en tydelig politisk føring: «Alliert tilstedeværelse i Norge, så vel som en styrking av de transatlantiske båndene er en ønsket utvikling»
Det rusler altså en godt synlig elefant rundt i rommet – som heter NATO. Det er nødvendig å synliggjøre elefanten, for at ikke nye baseavtaler skal poppe opp.
NATO er i seg selv en motor for opprettelse av baser på fremmed jord.
Regjeringen og forsvarspolitikere selv begrunner avtalen mye med styrking av «Nato-kapasiteter». Kjent er Bakke-Jensens uttalelse på folkemøte i Tromsø i forbindelse med at Fylkesstyret der ville bremse anløp av amerikanske atomubåt-anløp. Sitat: «Tromsø kan ikke melde Norge ut av NATO».
Visst kan vi tillate fremmede baser uavhengig av NATO-medlemskap, og vi kan si nei – som NATO-medlem.
Men NATO gir en ramme, en anledning og er en tilrettelegger for baser.
Den utvidete avtalen mellom USA og Norge er en bilateral avtale. Men det sies i avtale teksten at den er (sitat) «basert på, og utfyller vilkår i NATO SOFA»
Siden Norge er NATO-medlem så kobles avtalen direkte til NATOs rammeverk.
Kriger i NATOs navn må besluttes, og de enkelte land må vedta å delta, og stille soldater og krigsutstyr til rådighet. Siden det er sånn, så har NATO opprettet en egen avtale om praktisk troppe-forflyttelse. Det er «NATO – SOFA», men det er opp til de enkelte land å spesifisere innholdet – som også gjøres i USA-Norge-avtalen.
Merk at det bemerkes i høringsnotatet fra Forsvarsdepartementet at – sitat:
«NATO-landene har lagt til grunn at alle militære styrker fra NATO-medlemsland som befinner seg i et annet NATO-land, vil være dekket av NATO-traktatene, herunder NATO SOFA, uavhengig av om de er i landet på et NATO-oppdrag eller i en bilateral eller multilateral funksjon.»
I Regjeringens høringsnotat er det forøvrig framhevet at «NATO SOFA er det folkerettslige grunnlaget for alliert tilstedeværelse i Norge». NATO-avtaler tas inn i en bilateral avtale som en folkerettslig referanse. På regjeringens nettsider vises det til at: «Det eneste organet i verden som kan gjøre unntak fra suverenitetsprinsippet er FN».
Det er viktig å se på forpliktelser som følger. Jeg vil advare sterkt mot ett punkt:
Baseområdene kan bli en plattform for USA og NATOs atomvåpenparaply
Her er det viktig å merke seg en uttalelse fra 14. juni som også Norge stod bak
«NATOs kjernefysiske avskrekkende holdning er også avhengig av USAs atomvåpen utplassert («forward-deployed») i Europa og evnene og infrastrukturen som de berørte allierte gir. Nasjonale bidrag fra dobbeltkompatible- (tilrettelagt for atomvåpen) fly til NATOs kjernefysiske avskrekkelsesoppdrag er fortsatt sentrale i denne innsatsen. Alliansen bekrefter på ny nødvendigheten av å sikre en bredest mulig deltakelse av de berørte allierte i de avtalte ordningene om fordeling av kjernefysiske byrder for å demonstrere alliansens enhet og løsning.»
NATO-land skal, basert på en felles strategi, legge til rette for aktiviteter, logistikk og infrastruktur. Siden atomvåpen inngår i NATOs arsenal og strategi, betyr det å legge til rette for bruk av atomvåpen – som det sies i uttalelsen.
Den lukker øynene som ikke ser at, når det åpnes for amerikansk militæret utstyr og kampfly uten gode kontrollmuligheter på vårt landområde – så er det en reell fare for oppbevaring og frakt av atomstridshoder på norsk territorium
Det er på overtid å adressere mer enn noen følgesfeil. Det kan faktisk tenkes, at ved ikke å trekke fram at elefanten, med navnet NATO, må ut av rommet, så svekkes motstanden mot at det etableres flere utenlandske baser, allierte støttepunkter og militær opptrapping på norsk jord og i våre nærområder.
Jeg vil hevde at de ’forsvarsvennene’, som bare legger vekt på følgesfeilene og viktighet av et styrket nasjonalt forsvar, lett kommer på defensiven hvis Norges alliansetilknytning ikke adresseres.
Det er nødvendig å minne om dette. Jeg oppfordrer derfor folk til å besøke ’Stopp NATO-standen’ å kjøpe «NATO-guiden» og melde seg inn i organisasjonen «Stopp NATO».
19. november arrangerer Stopp NATO et møte på Globaliseringskonferansen 2021. Tittelen er «Fra Cold Response til varm solidaritet». Der vil vi ta opp viktigheten i å protestere mot NATOs gigantiske vinterøvelse. Det er en sammenheng mellom USAs baser og NATO-øvelser – da får de testet sitt maskineri.
Norge er et lite land, og vi klarer oss ikke alene – sies det ofte i debatter – og stormaktsrivaliseringen i nord begrenser Norges handlingsrom.
Men hvordan møter vi dette?
Skal Norge bli en del av og være en aktiv deltaker i den rivaliseringen som nettopp begrenser vårt handlingsrom? Er det ikke lurt å slåss mot all gjengkriminalitet – og være med i en internasjonal fredsbevegelse mot stormaktsrivaliseringen og militariseringen.
Benjamin Franklin sa: ′′De som gir opp essensiell frihet, for å kjøpe litt midlertidig trygghet, fortjener verken frihet eller trygghet ′′.
Fredsvenner. Det er en sammenheng mellom frihet og selvstendighet
Trump-perioden skremte mange. Ved å avgi langtidig råderett i fredstid, legges landet åpent for uante og ukontrollerte aktiviteter i krigstid, og om vi skulle bli uvenner. Frihet er faktisk også rett til uvennskap – som vel bør forutsette at at motparten ikke skal ha lovfestet rett til militærmakt i landet. Jeg nevner her «lovfestet», siden det framlagte høringsnotatet viser til at deler av selve avtaleteksten direkte skal legges inn i norsk lov. Dette er ikke småtteri.
Nødvendig med brede protester
Selv om jeg har omtalt NATO en del, så vil jeg understreke viktigheten i å samle en stor og bred protest mot baseavtalen. Det er handlingsrom.Her kan det vises til tidligere norsk basepolitikk og atomvåpen-begresninger – som jo nettopp ble vedtatt innenfor en NATO-ramme – knyttet til såkalt «beroligelse» overfor vår nabo i øst.
En protestbevegelse bør ha som hovedsak «Nei til utenlandske baser i Norge – og nei til utvidet baseavtale mellom USA og Norge». Det er der kampen står nå.
Ulike syn om sikkerhets- og forsvarspolitikk og NATO, bør ikke stå i veien for en bred mobilisering om det vi er enige om, og hvor det foreligger et skremmende forslag fra regjeringen. Det er også en forutsetning for å si nei til avtalen på stortinget at også pro-NATO-partier stemmer i mot.
Vi er ikke alene
Det er protester flere steder i verden mot militære baser.
30. april hadde ’Stopp Air Base Ramstein’ i Tyskland, det internasjonale nettverket «Nei til krig – nei til NATO», det internasjonale fredsbyrået og en internasjonal kampanje mot militærutgifter (ccom) en internasjonale aksjonsdag mot utenlandske militærbaser. Det er protester mot USAs militærbaser i Okinawa og motstand mot utvidelsen av USAs baser i Sør-Korea, og på Sicilia. I Hellas har tusener nylig vært med i omfattende protester.
På øya Vieques i Puerto Rico har fagforeninger, studenter, fiskere og bønder hatt protester. Og aksjoner har skjedd i Ecuador og på Filipinene, på Hawaii og på Mariana øyer i Guam.
Merk forresten at flere aksjoner også har koblet miljø til protestene. Baser og aktiviteter knyttet til disse – har ofte vist seg som gigantiske miljøsvin for jord, luft og vann.
Protester mot USAs militære baser i Norge er den av en internasjonal protestbevegelse. Folk i andre land vil også se på våre protester som en støtte til internasjonale arbeid for fred og nedrustning.
«By the silence yoy know the importence» – Gjennom media og politikeres stillhet, vet en hvor viktig saken er.
La oss bryte stillheten! Nei til USA-Norge avtalen!
—————————————————————–
Innledninger og appeller fra protestmøtet 8. oktober kan ses og høres her: https://www.youtube.com/watch?v=HSkOI42HxRc
Opptak vil også bli tilgjengelig på «frikanalen»
Her er peker til underskriftskampanje mot baseavtalen: http://nobelwill.org/appell.html
