Norge har fått ny regjering. De har kommet med en regjeringserklæring («Hurdalserklæringen»). På et vis er dette en ønskeliste, siden det er plattform for en mindretallsregjering. Erklæringen sier likevel en del om grunnlaget for den operative virksomheten gjennom de ulike statsråder og departementer.
Forsvars- og sikkerhetspolitikk i gamle og kjente spor
I avsnittet om Forsvaret heter det innledningsvis «Basert på NATO-alliansen skal Forsvaret avskrekke og førebyggje krig og konflikt» og «Medlemskapet i NATO er ein berebjelke i norsk forsvars- og sikkerheitspolitikk.»
Dette er ikke overraskende en gjentakelse fra tidligere om at NATO ligger som premiss og fundament. Det er verdt å merke seg at den nye regjeringen legger vekt på «avskrekking» i tråd med den endringen som har skjedd over tid. Selv om den nye regjeringen samtidig legger vekt på at de skal ha sivil og forvaltningsmessig samarbeid med Russland i nordområdene og Arktis, så trekkes (kun) avskrekkingperspektivet fram i forsvarspolitisk sammenheng.
Merk forøvrig at det er sitatene over som er framhevet fra den nye regjeringen ved presentasjon av den nye forsvarsministeren. (https://www.regjeringen.no/no/dep/fd/organisering-og-ledelse/forsvarsminister-odd-roger-enoksen/id2877177/)
Selvsagt vil regjeringen forøvrig fortsette å øke militærbevilgninger – og «Slutte opp om NATOs toprosentmål».
NATOs øyne, ører og mer
Om overvåking sies det i erklæringen at «Noreg er på dette området NATO i nord. Saman med etterretning, cyberforsvar og landforsvar set dette oss i stand til å vareta dei viktige oppgåvene for forsvarsalliansen som den geografiske plasseringa vår gir oss.»
«Regjeringa vil følgje opp og tilretteleggje for innfasinga av nye kampfly og overvakningsfly» er en del av NATO-kapasitetsbygging, men ligger også som oppfølging av ønske om å «kunne bidra i felles innsats for internasjonal fred og sikkerheit» – en ofte brukt ordbruk for utenlandsk krigsdeltakelse. Samme vinkling kommer også fram i et annet sitat «auke evna til militære spesialoperasjonar, medrekna kampen mot internasjonal terror.»
Basepolitikken er ikke direkte omtalt
Det legges merke til at hverken basepolitikken eller USA-avtaler er direkte omtalt i det forsvarspolitiske avsnittet. Om dette er en glipp er uvisst, men forholdene legges åpenbart til rette ved at regjeringen vil «Bruke strategiske avtaler til å trygge beredskap, sikre kapasitet til alliert mottak.. Leggje til rette for trening og øving med allierte og våre naboland.» USA-Norge avtalen om baser er jo begrunnet med økte NATO-kapasiteter, og avtaleteksten viser direkte til NATOs rammeverk for troppeforflytninger.
Det er likevel rom for diskusjon rundt USA-baseavtalen. Dette gjelder spesielt rundt kommandomyndighet og hvilke aktiviteter baseområdene skal benyttes til. Forsvarspolitiske talspersoner fra Arbeiderpartiet har tidligere lagt vekt på at de vil se på ’kontrollmuligheter og aktivitetsstyring’. Merk forresten at AUF (hurra) sa rett ut «Nei til USA-Norge avtalen» på protestmøtet i Oslo 8. oktober.
Protester mot USA-Norge avtalen må øke i styrke. Den nye regjeringen må ikke få arbeidsro om dette!
Et lite skritt når det gjelder atomvåpenforbud
Regjeringspartiene sier at Norge “deltar som observatør på statspartsmøtene til traktaten om forbud mot kjernevåpen”.
Det er positivt at Norge som første NATO-land bekrefter at vi skal delta som observatør på statspartsmøte til FNs atomvåpenforbud. Dette er særlig viktig når NATO selv har uttrykt bekymring for oppslutning om FN-forbudet. «Vi gjentar vår motstand mot traktaten om forbud mot atomvåpen (TPNW) som er uforenlig med alliansens politikk for avskrekkelse med atomvåpen.» (Fra NATOs toppmøte 14. juni)
Ny forsvarsminister med våpenteknologi på CV’en
Ny forsvarsminister er Odd Roger Enoksen. Han ble ansatt som administrerende direktør ved Andøya Space i 2005. Han har til nylig fungert som konsernsjef og daglig leder.
Andøya Space er et aksjeselskap hvor 10 % av aksjene eies av Kongsberg Defence & Aerospace.
I årsrapporten for 2020 vises det til tilbud av tjenester som:
• Teste raketter, nyttelast, teknologikomponenter, droner, fly og militære våpensystemer
• Legge til rette for, og bistå i forbindelse med, trening med militære våpensystemer
I dag legges det til rette for økt militæraktivitet i verdensrommet. NATO har vedtatt verdensrommet som et eget nytt område (domene) for krigføring. Det er en stor fare for at Norge vil bli en mer aktiv deltaker i en sånn sammenheng – bl.a. gjennom oppskalering på Andøya Space Center. Amerikanske infrastrukturinvesteringer og avtaler finnes også i bakrommet – bl.a. for å bedre overvåkings-kapasiteter.
Press nedenfra må til for at de nye musikerne skal spille mer fredsvennlige og anti-militaristiske toner.
Geir Hem, 14-10-21