Øvelsen er ikke bare feil medisin til feil tid, den kaster bensin på bålet i farlige tider.
Cold Response er en norskledet vinterøvelse som holdes annethvert år med NATO-allierte og partnerland. Øvelsen gjennomføres i mars og tidlig april 2022. Selv om øvelsen er norskledet vil den holdes innen et «NATO-rammeverk». Øvelsen skal koordinere ulike operative aktiviteter og effektivisere NATO-alliertes adkomst og effektivitet. Derfor er Cold Response også en paraplyøvelse for «Brilliant Jump»-sertifiseringsøvelse for NATOs hurtigreaksjonsstyrke («Very High Readiness Joint Task Force») som finner sted i forkant.
Stor øvelse
Dette blir den største norskledede øvelsen som er utført i Norge siden 1980, og den største innenfor polarsirkelen siden den kalde krigen. Flere tusen utenlandske soldater kommer til Norge for å delta. Per desember 2021 hadde 28 nasjoner med til sammen 35 000 soldater meldt seg på. Av disse utgjør 14 000 landstyrker, 13 000 er sjøstyrker, mens 8000 er luftstyrker. På spørsmål om hvorfor øvelsen er så stor, viser forsvarets talsperson til ’interesse fra allierte og partnere’. Deres interesse er åpenbart knyttet til en generell militarisering og eskalering i front mot Russland.
Militær slagkraft også med offensive intensjoner
Det britiske hangarskipet HMS Prince of Wales vil delta i øvelsen. Skipet kan bære opptil 40 F-35B Lightning II jagerfly. Det amerikanske hangarskipet USS Harry S. Truman var også opprinnelig ventet til øvelsen, men det er usikkert siden det for tiden er operativ med å vise muskler Middelhavet – sammen med den norske fregatten KNM Fridtjof Nansen.
Selv om talspersoner fra forsvaret understreker at øvelsen har defensivt innretning, viser omfanget, utstyret og kapasitetene, at det også trenes i offensive operasjoner. Som i andre sammenhenger kan det være lurt å se på kilder i USA: «Den norskledede øvelsen bringer NATO-allierte og partnere sammen for offensiv og defensiv taktisk operasjonell trening». Det amerikanske forsvarsdepartementet (US Defence Department) 29.1.22.
Pusher grenser – bokstavelig talt
Finnmark er inkludert i øvelsen. Øvingsområdet strekker seg helt øst til Porsanger, Karasjok og Tana. Så langt øst har vi tidligere ikke invitert allierte. Tidligere politikk med ikke å trå for nær den russiske grense er tydeligvis forlatt. Med i bildet hører også at det norske forsvaret ønsker skytefelt for alliert flåte- og fly-øvelser utafor kysten av Finnmark, til og med utafor territorialgrensen vår. Summen av dette er åpenbart en strategi med vekt på avskrekking og skremsler.
Et lett gjenkjennelig mønster
I dag ser vi en militær opptrapping og knoppskyting som vi ikke har sett på lenge. Militære øvelser står i kø. Militært utstyr utplasseres flere steder også i øst-Europa, og flere NATO-land og allierte er mer enn villige til å sende flere soldater. USA har fra før ca. 80 000 soldater i Europa, nå utstedes flere reisebilletter. Og det opprettes flere støttepunkter og baseområder i Slovakia, Romania, Bulgaria, Danmark, Norge..
USAs «tjenstlige behov» trumfer norsk sikkerhet
Norge ligger i et viktig strategisk område for stormaktsrivalisering. Det er i vår åpenbare interesse at spenningen i våre områder holdes nede. Ved å ha sånne store militærøvelser i Norge og være med på en militær eskalering, og underordne oss USAs trusselbilde, skjer det motsatte.
Hvis Stortinget sier ja til USA-baser i Norge vil vi også åpenbart få mindre rom til å føre en selvstendig sikkerhets- og forsvarspolitikk. USAs makt vil bestemme og USAs egne trusselbilde vil råde grunnen for militære aktiviteter på norsk jord. Den nye forsvarsavtalen mellom USA og Norge åpner faktisk formelt for dette:
«Det er understreket i avtalen at den inngås med full respekt for norsk suverenitet, norske lover og folkerettslige forpliktelser. I dette ligger en forpliktelse til å følge norsk regelverk, likevel slik at USA ikke anser denne forpliktelsen som gjeldende der det ikke er forenelig med amerikanske tjenstlige behov.» (Regjeringens eget høringsnotat om avtalen).
Stavanger Aftenblad (14.2) spør forsvarsminister Enoksen om hvorfor ikke Stortinget får se, og ta stilling til, hvilke begrensninger USA får når det gjelder antall styrker, oppholdstid eller oppholdssted i Norge i henhold til den nye avtalen. «Fordi det ikke er en del av avtalen. Dette må avklares i hvert enkelt tilfelle», sier han og viser til vinterens Cold Response-øvelse.
Siden det på flere områder ikke settes konkrete begrensninger, vises det til at Norge skal konsulteres, og at hva som skjer i praksis vil være basert på tillit. Med USA-baser permanent i Norge vil det bli ganske tøft å stå i mot USAs kjøttvekt – selv hvis norske myndigheter mot formodning skulle ønske det.
Noen stiller et spørsmål ved om USAs behov nødvendigvis er til det beste for Norge. Det er ikke grunn til å stille det spørsmålet. I lys av flere tiårs erfaring, kan det uten tvil slås fast at det ikke tjener sikkerhetsinteresse til folk i Norge. I tillegg innebærer er sånt tillitsbasert sikkerhetsregime i seg selv at vi gir slipp på vår forsvarspolitiske frihet og selvstendighet.
«Det er et avgjørende poeng at konseptet (avskrekking og beroligelse) forvaltes ensidig av Det norske storting uten forhandlinger. Vi velger selv vektingen mellom avskrekking og beroligelse, samt konseptets innhold.» (Robert Mood i Forsvarets Forum)
Hvis vi får permanente baseområder i Norge,som kan bli brukt som mellomstasjon for USAs krigshandlinger mot andre land, vil dette virkelig øke faren for at Norge blir en slagmark og krigsskueplass. Slike baseområder vil også garantert spille en aktiv rolle i gigantiske militærøvelser som Cold Response.
Farlig tider
Cold Response er ikke en ny militærøvelse. Den har funnet sted før. Men dimensjonene vokser, og timingen denne gangen bidrar til en generell militarisering – i tider hvor behovet for nedskalering av militær muskler kan bidra til å minske spenningen mellom stormakter.
NATO/USA, og Norge, møter behovet for nedskalering med militær opptrapping. Det reageres på øvelser fra «den andre siden», men tråkkes til med den største øvelsen i nord siden forrige kalde krig. Samtidig advares det i store ordelag mot at Russlands militærøvelser «kan bli farlig i den spente situasjonen» (Stoltenberg 12.2 på pressekonferanse). Burde ikke dette også gjelde for NATO og USAs øvelsessett? Skal vi være med å fylle bensin på bålet i en sånn situasjon? Det er noe som heter å se seg selv i hvitøyet.
«Det er farlig når store militære styrker øve med stor intensitet tett opp mot en så konfliktfylt område.» (Jonas Gahr Støre lørdagsrevyen 12. februar)
Om grenseområdet i Nord-Norge i dag ikke er det mest konfliktfylte, så er det ingen grunn til å bidra til å gjøre det mer spenningsfylt. Oppfordringen da er at Cold Response avlyses.
Geir Hem, Stopp NATO, 14-2-22