Høringssvar fra «Stopp NATO» ad Forsvarskommisjonens rapport av 3. mai 2023

Nasjonal selvstendighet i forsvarspolitikken

Innledning

Forsvarskommisjonen ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 17. desember 2021 for å vurdere sikkerhets- og forsvarspolitiske veivalg og prioriteringer for Norge i et 10–20-årsperspektiv, og synliggjøre konsekvenser for den videre utviklingen av forsvaret av Norge. Rapport ble levert 3. mai 2023. Organisasjonen «Stopp NATO» leverte et første innspill til Forsvarskommisjonens arbeid 10. desember 2022 – ref. https://forsvarskommisjonen.no/2022/12/16/stopp-nato/.

Nå har regjeringen lagt ut rapporten til offentlig høring. Her er Stopp NATOs høringssvar.

I vårt høringsnotat viste vi bl.a. til betydningen av forsvarspolitisk nasjonal selvstendighet og uavhengighet og om viktigheten av avspenning og å hindre økt militarisering i våre nærområder. I den ferdige rapporten ser vi at gjeldende alliansepolitikk og forsvarspolitiske premisser i stor grad legges til grunn og ikke vurderes og diskuteres på et bredt grunnlag.

Alliansetilknytningen og militærpolitisk samarbeide

I vårt tidligere innspill framhevet vi «viktigheten i å ha en åpen debatt om mindre staters uavhengighet til stormakters sikkerhetsinteresser.» Vi viste også til at «Norsk sikkerhet- og forsvarspolitikk må ha en forankring i nasjonal selvstendighet og full nasjonal kontroll over maktutøvelse på og fra norsk territorium.»

I den framlagte rapporten kan vi ikke se at det er lagt opp til en utdypende vurdering av disse forholdene. Rapporten viser til at «I snart 75 år har NATO og den kollektive sikkerhetsgarantien utgjort rammeverket for norsk sikkerhet. En politisk og militær allianse med gjensidige forpliktelser sikrer friheten og selvstendigheten for folk og samfunn.» Uten en konkret analyse blir dette stående som et udiskutert premiss.

Rapporten viser selv til en fare og risiko ved at allierte stormakters sikkerhetspolitiske interesser og prioriteringer ikke alltid vil være i samsvar med norske interesser. Det konkluderes ved at norsk forsvar må stå på flere ben, men selve alliansebindingen ligger urørt. «Stopp NATO» vil understreke viktigheten av at Norges forsvarspolitikk legger opp til mest mulig uavhengighet i forhold til en stormaktsrivalisering og har lavspenning i nordområdene som en strategisk føring. Avspenning i våre nærområder er spesielt viktig i lys av mulige krigseskaleringer og økte spenningsforhold også andre steder.

«Stopp NATO» støtter Forsvarskommisjonen når de tar til orde for å utarbeide «en nasjonal sikkerhetsstrategi». Når organisering og ledelse av sikkerhetsarbeidet skal vurderes er det viktig at premissene og grunnlaget for alliansetilknytningen vurderes konkret.

Avgivelse av suverenitet på det militære område

I tillegg til at Forsvarskommisjonen går inn for massiv økning i forsvarsbudsjettet, så er flertallet i kommisjonen også positiv til etablering av flere utenlandske baser på norsk jord kalt omforente områder.

Kommisjonen selv sier: «SDCA-avtalen åpner for at det kan etableres flere omforente områder i Norge enn de nåværende fire. Norge bør vurdere å stille seg positiv til flere omforente områder.»

Den basepolitikken som hadde ligget fast helt siden slutten av 2.verdenskrig ble endret i juni 2022, da Stortinget tilsluttet seg SDCA-avtalen som ga bort råderett over fire norske områder til etablering av amerikanske baser. Med NATO-utvidelsen med Finland og antagelig Sverige, så stiller hele Norden seg samtidig positiv til at USA oppretter egne baser i våre land. Selv om kommisjonen problematiserer utviklingen i USA på den politiske siden, så skal Norge altså fortsatt knyttes mest mulig opp til USA og til USAs sikkerhetspolitiske behov. Basene og serviliteten overfor USA fører til økt militært press i hele nordområdet, og er en fare for sikkerheten både i forhold til krig og til miljø.

Rapporten skriver at «Det er en fare for konflikt mellom Russland og NATO fra Barentshavet i nord til Middelhavet i sør». På bakgrunn av dette ønskes et operativt samarbeid mellom de nordiske landene – der en ser for seg at Norge skal ha en ledende rolle. Rapporten legger også vekt på alliert mottak og apparat for flere øvelser og tilrettelegging for alliert tilstedeværelse. Dette er helt i tråd med NATOs ønskede utvikling, slik den kom fram på toppmøtet i sommer, men ikke ubetinget i tråd med norske sikkerhetspolitiske interesser.

Flertallet i kommisjonen ønsker også at Norge skal bli en del av EUs militærunion. Vi kan ikke se at dette forholdet er konkret vurdert. Vi synes det er bekymringsverdig at en tenker å underlegge store deler av forsvaret av Norge under utenlandsk kommando.

Fra før vet vi at deler av etterretningsaktiviteten i Norge har vært direkte underlagt USA. Det framgår blant annet tydelig i Bård Wormdals bok «Spionkrigen». Han og flere viser til viktigheten av nasjonal kontroll med etterretningsaktiviteter på/fra norsk territorium.

De viser til at Forsvarskommisjonen peker på at «Kontroll og innsyn i den allierte etterretnings- og overvåkingsaktiviteten i nordområdene og anløpspolitikken fra 1970-tallet var andre viktige elementer». Overholdelse og sikring av nasjonale suverenitet må være en overordnet nasjonal strategisk føring for alle forsvars- og sikkerhetspolitiske forhold.

Vi viser til at kommisjonen sier: «Forsvarskommisjonen anbefaler at prinsippene for og praktiseringen av norsk avskrekkings- og beroligelsespolitikk gjøres til gjenstand for en særskilt utredning i lys av endrede sikkerhetspolitiske omgivelser, militære behov og med forankring i norske forsvars-, sikkerhets- og utenrikspolitiske tradisjoner.» Vi understreker at nettopp i tider med økt spenning er det viktig at Norge, med sin geografiske plassering i nordområdene, har en unik mulighet til å fremme beroligende tiltak – og bygge på de historiske nasjonale føringene med begrensninger av militære aktiviteter i nordområdene.

Økt fare for bruk av atomvåpen

Forsvarskommisjonen sier at faren for bruk av atomvåpen er økende. Rapporten sier: «Europeiske allierte, som Norge, har dratt stor nytte av USAs globale militære avskrekkingsevne, inklusive USAs kjernevåpenparaply.» Kommisjon sier også «I Europa er det mindre sannsynlig at man vil se flere kjernevåpen så lenge NATO består, og så lenge alliansens samlede militære kapasiteter, inkludert kjernevåpen, bidrar til å avskrekke Kina og Russland. Det betinger imidlertid at alliert kjernevåpenkapasitet forvaltes og oppdateres i rimelig grad.»

«Stopp NATO» kan ikke se at det er hold i kommisjonens utsagn på dette området. Krigen i Ukraina har vist at atomavskrekking ikke hindrer konvensjonell krigføring. I Ukrainakrigens kjølevann har nettopp trusler om bruk og utplassering av atomvåpen økt.

Solidaritet og fredsskapende arbeid – å forebygge krig

I vårt innspill til Forsvarskommisjonen 10.12.2022 nevnte vi forsvar for folkeretten og arbeid for avspenning som viktige elementer i fredsskapende arbeid og forebygging av krig.

Forsvarskommisjonens utredning adresserer disse temaene blant annet i avsnitt 14.8.1, men da i form av en skjønnmaling av Norges og våre NATO-alliertes opptreden og ingen kritikk av brudd på folkeretten. Det er viktig at norsk alliansetilknytning ikke legger føringer for at noen folkerettsbrudd forties eller legitimeres med regionale «sikkerhetsmessige interesser». Det er i norsk sikkerhetsmessig interesse at alle folkerettsbrudd fordømmes. Det er spesielt viktig for norske forsvars- og sikkerhetsinteresser at folkeretten forvares uansett hvilke stormakter eller regionale stater som begår folkerettsbrudd.

FNs prinsipp om at konflikter ikke skal løses med krig eller trusler om krig, er en paraply for å sikre fred, men skal i stor grad også fungere som et sikkerhetsnett for mindre stater og nasjoner. Norge må aktivt gå imot utøvelse av «den sterkestes rett» i internasjonalt samkvem.

Forsvarskommisjonens utredning anbefaler en styrking av forsvaret og en kraftig økning i forsvarsutgiftene, delvis basert på NATO’s og USA’s behov. Økt spenning og militarisering kan utgjøre en trussel for Norges sikkerhet. Norsk alliansetilknytning må ikke legge forsvarspolitiske føringer basert på en stormakts sikkerhetsinteresser som ikke nødvendigvis er sammenfallende med norske. En erkjennelse av at spenningsdrivende tiltak i seg selv kan virke krigsfremmende og utgjøre en trussel, står ikke i motsetning til å ha en sterk nasjonal forsvarslinje.

Åpen og demokratisk debatt om sikkerhet og forsvarspolitikk

I vårt innspill til Forsvarskommisjonen 10.2.2022 skrev vi: «Forsvarskommisjonen bør adressere at sivilsamfunnet får god anledning til å løpende delta i forsvarspolitiske debatter. Demokratiske debatter om sikkerhets- og forsvarspolitiske spørsmål er, i seg selv, grunnleggende for en samfunnsmessig forankring rundt spørsmål knyttet til folk og lands trygghet. Det betyr at fredsorganisasjoner må få sikre økonomiske rammer og støtte for å bidra til et mangfoldig grunnlag for debatter.»

Vi kan ikke se at debatt om sikkerhet og forsvarspolitikk har fått noen plass i Forsvarskommisjonens utredning. Det skrives noe om samarbeid mellom Forsvaret og det sivile samfunn, men alt tar utgangspunkt i den forhåndsdefinerte tesen om at Norges forsvar må baseres på vårt medlemskap i NATO og de behov og krav som følger av det.

Vi gjentar derfor vår påstand om at det er et stort behov for åpen og demokratisk debatt om sikkerhet og forsvarspolitikk.

På vegne av Stopp NATO

31.8.23

Geir Hem