Helgen 15.–17. september 2023 er Norge vertskap for NATOs militærkomités konferanse.
Forsvarssjefene i NATO møtes tre ganger i året – nå i Oslo.
På NATO-toppmøtet i Vilnius 11.-12. juli forpliktet NATO-landene seg til å mer avskrekking – «expanding deterrence» – og militær opptrapping. Se her.
Under konferansen i Oslo samles forsvarssjefer fra alle medlemsland for å diskutere gjennomføringen av vedtakene fra Vilnius. Komiteen skal følge opp politiske beslutninger med militære aktiviteter og anbefalinger om gjennomføring av militæroperasjoner. NATOs militærkonferanse vil også gi råd til NATOs ledelse om militære strategiske behov. Merk at dette også innbefatter råd til NATOS « Nuclear Planning Group» – planer for å styrke NATOs atomvåpenkapasitet.
Fra NATOs militærkomité-konferansen i Tallinn i Estland i 2022. Foto: NATO
I Oslo vil forsvarssjefene i NATO diskutere hvordan de skal evne å gjennomføre NATOs voldsomme militære oppbygging. Det inkluderer blant annet: Flere militære «beredskapsstyrker»; Militær opprustning – «utvikling og modernisering»; Innføring av NATOs kommando- og kontroll strukturer – også med referanse til finsk og svensk medlemskap; Bedre samarbeid innenfor områder som «logistikk, vertslandsstøtte, vedlikehold, etterforsyninger, forhåndslagring og mobilitet»; Mer «fellesøvelser og trening».
Oversatt betyr dette å fortsette omdreiningen med økt militarisering og oppfølging av planer for økte militære bevilgninger – hjemme og borte (våpenpakker). Det betyr også å legge grunnen for økt spenning i nordområdene. Kompanifellesskapet mellom Norge/Danmark og nå Finland/Sverige betyr et NATO-militaristisk byggverk overfor Nord-Atlanteren og mot Østersjøen. Det ligger åpent i kortene at dette betyr ytterligere farvel til tidligere selvpålagte restriksjoner for militære aktiviteter og atomvåpenrestriksjoner.
Et fellesskap med økt risiko
Opprustningen og militarisering kan i seg selv virke krigsfremmende og utgjøre en trussel for Norges og Nordisk sikkerhet. NATOs planer legge forsvarspolitiske føringer basert på en stormakts sikkerhetsinteresser. Disse er ikke nødvendigvis sammenfallende med norske og nordiske interesser.
Mens forsvarsledelsen legger vekt på et styrket samordnet nordisk NATO-forsvar, er baksiden økt involvering og trusler for de enkelte nordiske landene. De blir med i et dragsug i et militarisert fellesskap med fare for å at hverandres trusler blir alles. Det minsker også muligheter for nasjonale selvstendige forsvarspolitiske tiltak. En felles underleggelse av NATOs atomvåpenparaply er et eksempel. Likeså knoppskyting av utenlandske baser i Norden og flere store militærøvelser i Arktis og i Østersjøområdet.
Glade for at valgkampen er over
Vertskapet – norsk forsvarsledelse – vil sole seg i glansen med planer om økte militær bevilgninger og tilrettelegging for amerikanske baser og aktiviteter. Den siste satsingen på Andøya og flyplasser i nord og på Østlandet vil sikkert få applaus.
Dette skjer i lys av en valgkamp med fokus på sviktende velferd, eldreomsorg, dyrtid og økte forskjeller.
Dette er et sceneskifte som vi godt kan være foruten.
Geir Hem. Stopp NATO 14-9-23