Regjeringen har lagt fram et lovforslag om endringer i straffeloven som skal ramme påvirkning fra fremmed etterretning. Forslaget til lovtekst er svært vidt formulert og potensiell svært vidtrekkende. Flere frykter at det kan ramme lovlige ytringer som kritiserer Norges forsvars- og sikkerhetspolitikk.
Lovforslaget heter Prop. 42 L (2032-2024) Endringer i straffeloven mv. (påvirkning fra fremmed etterretning). Hensikten er å straffeforfølge norske borgere som søker å påvirke beslutninger eller den allmenne meningsdannelsen på vegne av eller etter avtale med en fremmed etterretning. I utgangspunktet er det altså bare dersom man bevisst samarbeider med utenlandsk etterretning at meningsytringer skal gjøres straffbare. Hvordan et slikt samarbeid defineres er uklart. Forslaget innebærer også at PST skal få anledning til å benytte «skjulte tvangsmidler» for å etterforske påvirkningsvirksomhet dersom det foreligger «skjellig grunn til mistanke». Det betyr at etterretningstjenesten vil få anledning til å overvåke norske borgere uten at det kan påvises at de har begått noen annen forbrytelse enn offentlige ytringer som kritiserer norsk sikkerhetspolitikk.
I en åpen høring i Stortingets justiskomite sammenligner Advokatforeningen lovforslaget med lover om fremmed agentvirksomhet som rammer meningsytringer i land som Russland og Tyrkia, og advarer om at loven åpner for at PST kan overvåke aktører i samfunnsdebatten. De påpeker videre at å søke å påvirke beslutninger er selve kjernen i demokratiet. Som eksempel på noe som kan danne grunnlag for overvåkning nevnes at en enkeltperson deler innlegg på Facebook som er kritisk til NATO-samarbeidet.
Norges institusjon for menneskerettigheter har skrevet i sitt høringssvar at «Etter ordlyden kan virksomhet som er journalistisk, diplomatisk eller akademisk omfattes, i den grad slik legitim virksomhet over landegrenser medfører for eksempel forskningssamarbeid eller avtaler.» Advokatforeningen skriver i sitt høringssvar at forslaget utfordrer «grunnleggende menneskerettigheter, og kan etter vårt syn få uheldige konsekvenser for ytrings- og pressefriheten.» Norsk presseforbund og Norsk redaktørforening skriver i sitt høringssvar at lovforslaget «er dypt problematisk, fordi det griper direkte inn i grunnleggende menneskerettigheter, og kan få direkte konsekvenser for ytrings- og pressefriheten». Dommerforeningens fagutvalg for menneskerettigheter skriver i sitt høringssvar at «Bruk av skjulte tvangsmidler før man har noen konkret mistanke om at ulovlig påvirkning skjer, altså også før man har konkret mistanke om at det er en utenlandsk etterretning involvert, må nødvendigvis føre til overvåkning også av mye som utgjør helt legitim meningsutveksling». Også Norges Fredsråd har levert et kritisk høringssvar der spør om hvordan ytrings- og organisasjonsfriheten kan ivaretas med dette lovforslaget.
Etter den kalde krigen avslørte Lund-kommisjonen at det hadde foregått massiv ulovlig overvåking av norske borgere som var motstandere av NATO eller på andre måter kritiske til norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Nå åpner regjeringen for at PST skal kunne bruke de samme metodene med loven i hånd. Stopp NATO vil på det sterkeste oppfordre til at lovforslaget avvises.
Stopp NATO 20-3-24