Star Wars – ikke lenger science fiction

Militarisering i verdensrommet

USA satser stort på sin «Space Force» og NATO vil selvsagt være med på leken.

Mange husker og har sett Star Wars filmer og hørt om George Lucas som har skapt et stort film- og Star Wars miljø.

Det er likevel ikke sånn at Trump/Stoltenberg, USA/NATO, nå har sett for mange filmer og spilt videospill. Det er heller ikke sånn at jorda står overfor UFO og utenomjordiske trusler. Det som skjer nå er uttrykk for klare maktpolitiske interesser.

’Strategic Defense Initiative (SDI)’ i USA, kalt ’Star Wars’, var et forslag fra USAs president Ronald Reagan. Framlegget som kom 23. mars 1983 gikk ut på å benytte militære midler på bakken og i verdensrommet.

På en tirsdag ettermiddag i mars 2018 sto president Trump foran jetfly i en hangar i San Diego og talte til flere hundre marinesoldater. Litt ut i talen begynte han å snakke om verdensrommet. «Min nye nasjonale strategi for rommet erkjenner at verdensrommet er et krigføringsdomene,» sa han til troppene, «akkurat som land, i luft og i sjø».

Krigsindustrien jubler

I september på ’Air Force Association’ ble den årlige ’Air Space & Cyber-konferanse’ avholdt utenfor Washington. Nede i en utstillingshall viste landets ledende militærinvestorer fram nye satellitter designet for å bidra til å gjøre Amerikas omløpende armada «mer spenstig». Modeller av eksisterende og kommende attraksjoner bar etiketter som «framtidssikring for trusselutviklingen» og «effektiv, rimelig, spenstig, sikker.» «Mange nye spillere kommer inn i romarenaen» lød det i gangene, sammen med jubelropene.

Ovenpå i en ballsal fullstappet av flyvere hyllet stabssjef for luftvåpen, general David L. Goldfein, den nye utviklingen. Han beskrev hva som kommer: «Og det er også vår jobb å ta i bruk denne nye tjenesten – Space Force. Presidenten gir oss gaven – tjenesten som brenner for overlegenhet i luft og rom.»

Backingen er tydelig. Oberst Mike Manor som er leder i ‘the Commander’s Action Group for the new U.S. Space Command’: «..det er et nytt romdomene som vi nå gjør om fra fredelig til krigersk».

Makt og kontroll

Dette er ledd i en stormaktsrivalisering med ønske om kontroll i verdensrommet. USA ønsker ikke en likevekt (’peer-to-peer’ ) konflikt i verdensrommet, men vil posisjonere seg for selv å ha kontrollen fra dag en.

I sin nye form er Space Command en geografisk kommando på linje med U.S. Indo-Pacific Command, U.S. Central Command, U.S. Africa Command og U.S. European Command. Ansvarsområdet for den amerikanske romkommandoen er 100 kilometer over jorden og høyere, i utgangspunktet til uendelig.

Dette er ikke bare en kamp om verdensrommet rundt jorda! Men for å sikre seg månen. Peter Garretson fra ‘the American Foreign Policy Council’: «..det viser seg at månens sørpol har svært ettertraktede egenskaper…Siden tyngdekraften er mye lavere på månen, ville den være en effektiv base … Fremtidens internasjonale makt kommer til å bli skrevet på den kritiske geografien som lar deg få tilgang til ressursene og rikdommen på plass.

Åpner for militær rivalisering i rommet

Det er ingen grunn til å tro at andre stor- og rommakter vil sitte stille å se på. Russland og Kina beskylder åpent USA for å åpne opp for militarisering av verdensrommet. De advarer at de har kapasitet til å svare på dette. Dette kan bli starten på en ond sirkel, som akselerer.

President Vladimir Putin sa på et møte i oktober i Samveldet av uavhengige stater: “Vi er vitne til en veldig farlig trend. US-siden har visse evner, jeg mener romfartøy og skyttelbusser, som gir muligheter og fordeler, inkludert de i militærsfæren, hvis rommet militariseres. … men Russland vil snart tilegne seg de samme kompetansene.»

NATO blir som vanlig et redskap for USAs strategi

«Verdensrommet er viktig for at vi kan lykkes med våre operasjoner», understreker Jens Stoltenberg i forbindelse med NATOs toppledermøte i London i begynnelsen av desember. Han antyder at NATO har til hensikt å utvikle militær-programmer basert i verdensrommet.

I det sjette punktet i den såkalte slutterklæringen sies det at verdensrommet er et operasjonelt område for NATO. Alliansen henger seg på USAs ’star wars’ program og innfører sin USAs «regelbaserte internasjonale orden» også der.

Militarismens logikk

Det argumenteres med at teknologien i dag har selv gjort verdensrommet til en integrert det med kriger og våpenbruk. Kommunikasjon og satellitter skjer ikke bare på og nær jordoverflaten.

«Både militær og sivil sektor er avhengig av satellittjenester, alt fra navigasjonssystemer og kommunikasjon, til overvåkning med militært formål, og er dermed sårbare», sier seniorforsker Svein Melby ved Institutt for forsvarsstudier til DN 10-8-2018. Ifølge Melby er verdensrommet et viktig område når det gjelder militære styrkeforhold mellom stormaktene.

Peter Garretson, som er tilknyttet ’the American Foreign Policy Council’ sier: «Fremtiden for internasjonal makt er kritisk avhengig av få tilgang til ressursene og rikdommen i rommet

En arbeidsgruppe bestående av representanter fra USAs Forsvarsdepartement, NASA, NATO-allierte og militærindustrien har gitt ut en rapport som heter «Fremtiden i rommet 2060 og implikasjoner for U.S.-strategi.» Rapporten konkluderer med at USA må anerkjenne at «verdensrommet vil være en viktig motor for nasjonal, politisk, økonomisk og militær makt til de nasjoner som best organiserer og opererer for å utnytte potensialet… Militæret må definere og utføre sin rolle i å fremme, utnytte og forsvare den utvidede militære, sivile og kommersielle amerikanske virksomheten og menneskelige tilstedeværelse i verdensrommet.»

Og nå skal NATO operere i verdensrommet som følge av den nye Romkommandoen skapt av Pentagon.

Internasjonal rettsorden smuldrer

’Romfartslov’ er en samling av nasjonale og internasjonale avtaler og retningslinjer som styrer spørsmål som romutforskning, militær- og våpenbruk og erstatningsansvar. Det involverer også andre rettsområder, fra strafferett, handels- og forsikringsrett til eiendoms- og miljørett.

Det er fire romrelaterte traktater som USA og andre sentrale land er part i: Den ytre romtraktaten, Ansvarskonvensjonen, Registreringskonvensjonen og Retur og Redningsavtalen.

Den ytre romtraktaten – eller som noen kaller den «Magna Carta of Space» – er en 50 år gammel avtale som beskriver hvordan man fredelig kan utforske verdensrommet. Alle romfartsstater er parter i Den ytre romtraktaten og den inkluderer 109 nasjoner.

FN-traktaten «Om prinsipper for staters aktiviteter i utforskning og bruk av det ytre rom, inkludert månen og andre himmellegemer» er et hovedgrunnlag for internasjonal romfartslov. Dets ledende prinsipp er at romutforskning skal være et fredelig initiativ. Den ytre-rom traktaten dekker ting som hvordan man kan holde nasjoner ansvarlige for deres romhandlinger og regler for å unngå å forurense solsystemet vårt. Den adresserer også rettferdig bruk av det ytre rom og forbyr enhver nasjon å utnytte det ytre rom, inkludert himmellegemer.

’Romfartsloven’ regulerer romrelaterte aktiviteter, som omfatter både internasjonale og nasjonale avtaler, regler og prinsipper.

Siden den kalde krigen har traktaten «om prinsipper for staters aktiviteter i utforskning og bruk av det ytre rom, inkludert månen og andre himmellegemer (den «ytre romtraktaten»)» og Den internasjonale telekommunikasjonsunionen tjent som konstitusjonelle juridiske rammer og sett med prinsipper og prosedyrer. Videre er «FNs komité for fredelig bruk av det ytre rom» (COPUOS) ansvarlig for å diskutere spørsmål om internasjonal romfartslov og politikk. FNs kontor for ytre romfartssaker (UNOOSA) fungerer som sekretariat for komiteen.

Dette regimet er nå på spill. «Romloven er utilstrekkelig for dagens virksomhet i rommet» sier Jeff Bezos som er talsperson for Amazon.Blue Origin, et privat firma for rakettutskytinger. (18-7-19, Economist)

Registreringskonvensjonen krever registrering hos FN før det sendes noe til verdensrommet, og Ansvarskonvensjonen sier at en nasjon er ansvarlig for skade hvis dens romgjenstand skader en annens. Retur- og redningsavtalen sier at, hvis en part snubler over en astronaut i nød, må den redde ham eller henne. Men flere deler i lovgrunnlaget og avtalene har blitt omstridt etter som kommersialiseringen av rommet skyter fart. Land har forskjellige tolkninger – for noen betyr det at ingen land kan eie territorium i verdensrommet, men andre åpner for eierskap til alt, inkludert utvinning av ressurser.

Artikkel 4 i den ytre romtraktaten omhandler militær bruk og sier at «månen og andre himmellegemer må brukes utelukkende til fredelige formål.» Utviklingen av teknologi, kommersielle planer og militariseringen av verdensrommet, har åpnet for ulike tolkninger. Selv om traktaten nevner fredelige aktiviteter, så er den vag når det gjelder direkte militarisering som å sette opp militærbaser, gjennomføre våpentesting eller bringe våpen ut i verdensrommet.

Romtraktaten forbyr USA og andre fra å bruke romferger til å levere atomvåpen til rom-banegående objekter, selv om disse romfartøyene utfører militære forskningsoppdrag. En del av tolkningrommet er at de fleste objekter har dobbeltbruk. Alt som kan nærme seg et annet romobjekt har også potensial til å bli brukt som et våpen.

Som en generell regel gjelder at aktiviteter er underlagt reglene i sine egne land, selv når du er i verdensrommet, men at de samtidig må overholde den ’internasjonale romloven’. Når den internasjonale orden forvitrer skapes et grunnlag for utvidet maktkamp.

Selv om den ytre romtraktaten sier at ingen nasjoner kan ha egnet territorium i verdensrommet, sies ikke noe om enkeltpersoner og bedrifter. Bedrifter bygger allerede modeller for turisme og romhotell, og snart kommer vi sannsynligvis til å ha kommersielle enheter som lander på og utnytter månen.

Den militære og kommersielle kampen er i gang

Tidligere i år kunngjorde Det hvite hus at NASA dramatisk ville fremskynde sitt eget oppdrag for å komme tilbake til månen, opprinnelig planlagt for 2028, men nå, i regi av visepresident Pence, rykket opp til 2024. «Gjør ingen feil med det: Vi er i et romløp i dag, akkurat som vi var på 1960-tallet, og innsatsen er enda høyere,» sa han i en tale i mars der han ba om den forkortede tidslinjen.

Det vi ser er også at klima- og miljøkampen flyttes utenfor jorda – i følge med business.

Komponenter på månen kan brukes som rakettdrivmiddel, noe som gjør månen til en “bensinstasjon i verdensrommet”, sier USAs handelssekretær Wilbur Ross. Han presser på for å kutte i forskrifter for å la ‘romøkonomien’ kunne «tenne jevn økonomisk vekst» som han sa kunne nå en billion dollar innen 2040.

Nei til verdensrommet som krigsarena

Trump-administrasjonen, det amerikanske militæret – og nå NATO – hevder at en romstyrke er nødvendig – siden andre land kan komme dem i forkjøpet. Men flere land har prøvd å utvide den eksisterende ytre-rom traktaten for å sikre forbud mot våpen i verdensrommet. Det er USA som nekter dette og har lagt ned veto mot den såkalte PAROS-traktaten («The Prevention of an Arms Race in Outer Space») i FN.

Like før jul vedtok Representantenes hus i USA den såkalte «National Defense Authorization Act» (NDAA) med en bevilgning på 738 milliarder dollar. Det betyr at den sklir glatt i gjennom i senatet og Trump kan håpe på «amerikansk dominans i verdensrommet». Konkurransen er i gang.

I stedet for å konkurrere i verdensrommet, er det mange som mener at det bør komme på plass ny internasjonale reguleringer om sivil romutforskning, vitenskapsoppdrag og samarbeid.

En motstemme til USAs romprogram kommer fra Bruce Gagnon, koordinator i det «globale nettverket mot våpen og atomkraft i verdensrommet» Han sa noe om hva det dreier seg om:

«Når dagen nærmer seg hvor det vil være mulig å ‘mine the sky’ for profittvirksomhet, har Pentagon lenge planlagt å utvikle evnen til å kontrollere hvem som kommer til og fra jorda. Så romstyrken er en del av et forsøk på å lage en» militær frontport, som lar USA bestemme hvilke nasjoner, hvilke selskaper, hvilke velstående individer som får lov til å gå ut og ‘mine the sky’. Dette er en del av privatisering av verdensrommet. Så USA beveger seg for å gjenopprette det 15. århundre globale krigssystemet, der de europeiske maktene sendte skipene sine rundt i verden for å sikre ressurser og markeder i den nye verden. Om ikke lenge kjempet de mot hverandre, og vi lever i dag med arven etter den virkeligheten. Jeg kaller dette det ‘dårlige frøet’ av krig, grådighet og miljøforringelse som er plantet ned i jordens dyp og bevissthet. Romstyrken ville være plantingen av det dårlige frøet i himmelen.

Nei til verdensrommet som krigsarena!

NATO out of Earth and out of space

Geir Hem, medlem i Landsstyret i Stopp NATO, januar 2020

En del sitater i artikkelen er hentet fra David Montgomery, 3-12-19 Washington Post. Ref: https://www.washingtonpost.com/magazine/2019/12/03/trumps-proposal-space-force-was-widely-mocked-could-it-be-stroke-stable-genius-that-makes-america-safe-again/?arc404=true

Se også: https://www.portside.org/2019-12-18/very-bad-space-force-deal