Uttalelse fra Landsmøtet i Stopp NATO 6. oktober 2022
Det er alarmerende når den norske regjeringen i sitt framlegg til statsbudsjett for 2023 kutter støtten til kjernefysisk nedrustning med 20 millioner, stikk i strid med løfter i Hurdalserklæringen.
Både Norge, Sverige og Danmark har tradisjonelt hatt et syn på at atomvåpen på vårt territorium vil øke konflikt- og spenningsnivået i nordområdene.
Daværende statsminister Einar Gerhardsen slo ved flere anledninger fast at Norge ikke skulle ha fremmede baser eller atomvåpen på norsk jord i fredstid. Dette var særlig for å berolige Sovjetunionen etter at Norge var medunderskriver på Atlanterhavstraktaten (NATO-pakten). Også Danmark sa nei til utstasjonering av atomvåpen på dansk jord. NATO aksepterte dette på bakgrunn av at det danske forsvaret kunne utstyres med atomvåpen i tilfelle krig eller krise, og en hemmelig dansk aksept for at USA kunne stasjonere atomvåpen ved Thule-basen på Grønland. Det ble også bygget sikre depoter til atomvåpenlagring. Danmark var et av 38 land som stemte nei til forhandlinger om en FN-traktat mot atomvåpen.
Norge arrangerte i 2013 konferansen om atomvåpnenes humanitære konsekvenser – som var forløperen til FN-avtalen om atomvåpenforbud. Det daværende nøytrale Sverige var drivende for å få avtalen i havn. Siden har atomvåpen blitt en stadig viktigere del av NATOs militære strategi. Nå vil verken de politiske myndigheter i Sverige eller Norge signere Avtalen om atomvåpenforbud, på tross av at folkeflertallet støtter en slik signering. Kanskje ikke så rart, da medlemskapet i NATO også fører med seg forpliktelser vedrørende atomvåpen. NATOs Nuclear Planning Group er det organet som vurderer og tilpasser hva som til enhver tid er NATOs atomvåpenpolitikk. På sitt toppmøte juni 2021 bekreftet NATO ytterligere sitt fokus på å ha en «kjernefysisk avskrekkende holdning» og sier også at NATO er avhengig av at USAs atomvåpen blir utplassert i Europa, samt at nasjonale styrker og infrastruktur i de enkelte NATO-land er en forutsetning for dette.
I juni 2022 ga Stortinget grønt lys for etableringen av USA-baser i Norge. En avtale som gir USA definisjonsretten i forhold til trusler, og også jurisdiksjon for personell og de fysiske områder der basene er plassert. Terskelen er med dette svekket for utplassering av atomvåpen på norsk jord, sammen med nye tolkninger av hvilke begrensninger som ligger i formuleringer som «i fredstid». Er det fredstid når det raser en krig på andre deler av det europeiske kontinentet?
Finland har også søkt om NATO-medlemskap. Dermed kan de også bli «beskyttet» av organisasjonens artikkel 5 om felles forsvar og solidaritet, og dermed også strategiske og taktiske atomvåpen. Finland var blant de land som 7. juli i år avsto fra å stemme for FNs konvensjon mot atomvåpen.
Stopp NATO mener atomvåpen og trusler om bruk av slike våpen er en ubrukelig form for «forsvar». Danmark, Sverige, Finland, Island og Norge har gjennom sitt NATO-medlemskap – eller kommende medlemskap – dramatisk økt risikoen for at våre land og folk kan bli gjenstand for kjernefysisk krig.
I krigen mot Ukraina har Russland på sin side åpnet for mulig bruk av taktiske atomvåpen ved dersom konflikten eskalerer til å bli en såkalt eksistensiell trussel for Russland.
Bruk av atomvåpen vil få umiddelbare enorme menneskelige lidelser og katastrofale miljø- og klimaeffekter som forurensning, endring i temperatur og hungersnød som en av konsekvensene. Et NATO og Russland som på hver sin side truer med atomvåpen er en stor fare for verdens befolkning.
Stopp krigen! Nei til atomvåpen i Norden!
Én kommentar
Kommmentarfeltet er stengt.