NATOs toppmøtet i Madrid i fjor la en grunnstein for økt globalisering og militarisme. På toppmøtet nå i juli legger de vekt på å sette i verk konkrete tiltak for å følge opp militariseringen.
Slagord om «avskrekking» og «forsvar» brukes som begrunnelse for styrkeoppbygging og utvidelse av sin egen maktutøvelse. Dette skjer i en situasjon hvor faren for utvidet krigføring – inkludert bruk av atomvåpen – øker.
Internasjonalt og nasjonalt øker krigsretorikken og opprustningen
Verdens samlede militærutgifter var på ca. 24.000 milliarder norske kroner i 2022. Det går frem av den årlige oversikten fra det svenske fredsforskningsinstituttet Sipri. Ifølge IEP «Institute for Economics and Peace» siste rapport «Global Peace Index 2023» har verden blitt et mindre fredelig sted for niende året på rad. I 2022 døde 230 000 mennesker i konflikter og kriger i verden.
NATO ruster opp og legger økt press på medlemslandene
NATO har lenge lagt planer for økt militarisering med begrunnelse om å ’styrke sitt kollektive forsvar’. Nå skal de få på plass mere utøvende planer for å integrere NATOs planer med medlemslandenes planer. «vi har nå nådd en fase med integrering av NATO og nasjonal militær planlegging.» (3. juli pressebrifing mellom the leder av NATO militærkomite Admiral Rob Bauer, og leder av SHAPE – Supreme Headquarters Allied Powers Europe).
Båndene mellom medlemslandenes forsvar og NATO knyttes enda tettere
Planene er klare: NATOs nye regionale forsvarsplaner med krav til medlemsland; tilpasning av kommandostrukturer; Styrkeoppbygging og utplassering av flere operative enheter.
«For første gang siden den kalde krigen kobler vi planene for vårt felles forsvar med planene for våre styrker, kapasiteter, og kommandosystemet», sa generalsekretær Jens Stoltenberg på en pressekonferanse – VG 16. juni.
NATO-planene vil i langt større grad påvirke hva slags kapasiteter som Norge og andre medlemsland skal investere i. Et sentralt signal fra NATOs militære ledere, er en skjerpet plikt for hvert enkelt land til å ivareta militære kapasiteter i ’fellesskapets ånd’. Alle medlemslandene plikter å melde inn hva slags styrker de kan bidra med inn i NATOs planer.
NATO har nå ca. 40 000 soldater under egen kommando i Europa (SACEUR- «Supreme Allied Commander Europe»). Ryggraden i planene nå er å kunne sette mer enn 300 000 soldater i beredskap, som NATOs militære øverstkommanderende kan disponere der det er behov. Troppene skal kunne være på plass innen 30 dager. Mindre kampenheter skal stå på klare på 10 dagers varsel. Norge er tiltenkt en større rolle som transittland for styrker over Atlanteren som skal til Finland og Sverige, men også til de baltiske landene.
I den militærstrukturen som er under oppbygging inngår å utvide kampenheter til brigader i land i Øst-Europa under paraplyen NRF – NATO Response Force. I sammenhengen legges det stor vekt på nasjon-til-nasjon militæravtaler – ref. baseavtalen mellom Norge og USA.
For å finansiere de nye planene og styrkene som skal til, vil landene på Nato-toppmøtet måtte forplikte seg til å øke sine forsvarsbudsjetter ytterligere. To-prosent målet som ble vedtatt i 2014 blir nå et minimumskrav.
Et NATO-forsvar er ikke et forsvar for små stater og nasjoner
NATOs begrunner selv sin militarisering om å sikre sin «rule-of-order». Det betyr å sikre USA og ’vestens’ innflytelse. Selv om de står opp mot Russland med våpenpåfyll, så er NATOs agenda ikke frihet og selvstendighet for land og nasjoner. Det viser NATOs tidligere krigsdeltakelse. I dag ser vi også at Tyrkias kamp mot kurderne settes mer og mer på dagsorden til NATO. Solidaritet med folks kamp for selvstendighet blir nærmest kriminalisert i NATOs navn – for å sikre Sveriges NATO-medlemskap.
Tettere lim mellom NATO og Ukraina og med «partnere»
NATO er opptatt av å gjøre gi Ukraina forsikringer om militær støtte, og å gjøre Ukrainas vei inn i NATO så kort som mulig. Det er konkret forslag på bordet om at Ukraina skal få et eget inngangsprogram. Veien med økt spenning og eskalering av krigen i Ukraina blir kortere.
Foto fra Natos mediabibliotek
I kortene som deles ut på toppmøtet vises det til at «NATO er sterkere når det står sammen med ‘likesinnede’ partnere i å forsvare den ‘regelbaserte internasjonale orden’. Det er derfor alliansen trapper opp samarbeidet med sine nettverks-partnere, inkludert i Europa og i Stillehavsregionen – og med EU.» NATOs globale maktutøvelse ligger fast.
Trapper opp militarisering i bredde og dybde
I tillegg til aktive kampenheter og vekt på militære oppbygging med kommando- og kontroll- strukturer, styrker NATO sin beredskap overfor det de kaller «sikkerhetstrusler i et bredere perspektiv». I dette perspektivet inngår hva de definerer som trusler knyttet til ustabilitet og bruk av teknologi. NATO vil styrke samarbeidet med EU overfor trusler knyttet til infrastruktur.
I NATOs ’360-graders tilnærming’ ligger en sikkerhetsplan med «lansering av en ny innovasjons-aksellerator og investeringsfond med teknologiske investeringer». De har konkrete planer for samarbeid mellom privat sektor og forskermiljøer.
Foto: Klasebombing, US Air Force
Stopp NATO – ja til fred
Verden trenger fred – NATO legger grunnen for mer krig
(Sitater uten kildehenvisning i teksten er tatt fra presentasjon av toppmøtet på NATOs nettsider)
Uttalelse fra styret i Stopp NATO 10.7.23