Falsk sikkerhet

Uttalelse fra nordiske anti-krigsorganisasjoner 12. desember 2023.

Vi ser med stor bekymring på den økende sikkerhetstrusselen mot folkene i Norden med stadig større militarisering av våre landområder fra NATOs side. Etter at Finland ble med i NATO og sannsynligvis også Sverige, er det ikke en gang et «skinn» av nøytralitet blant de nordiske land.

I henhold til den bilaterale DCA-avtalen («Defence Cooperation Agreement») om forsvarssamarbeid mellom USA og våre nordiske land, er det de facto etablert en rekke nye amerikanske militærbaser i Norge, Finland, Sverige og Danmark. Med amerikanske baser og med NATO-medlemskap blir Norden en enda viktigere brikke i gjennomføringen av fremtidige kriger. De nordiske landene er posisjonert som en fremre utpost for USA, med sine utplasserte våpen, lyttesystemer og personell strategisk plassert nær Russland. Norden har blitt en viktig del av NATOs rakettforsvar gjennom den nye Globus 3-radaren ved Vardø i Finnmark. Det vil gi Norden en ledende rolle innen militær etterretning i nordområdene – og gir også etterretningsinformasjon som kan dekke hele verden.

Norden er gjort til NATO’s nordflanke med militær kontroll over Nordsjøen, norskekysten, Østersjøen, Det Baltiske Hav, Arktis, Grønland og Færøyene. Ved EUs lengste grense mot Russland – Finlands østgrense -, som for tiden er helt stengt, står nå to atomvåpenmakter mot hverandre.

Et av uttrykkene for Nordens nye posisjon er den planlagte militærøvelsen i mars 2024, «Nordic Response». Øvelsen får sitt tyngdepunkt i det nordlige Norge, Sverige og Finland samt i tilhørende luftrom og havområder. Øvelsen vil foregå nærmere Kola-halvøya (med tilhørende atomvåpenbase) enn noen gang tidligere.

Det blir mer og mer tydelig at Norden skal fungere som et oppmarsjområde og en krigsskueplass i rivaliseringen med Russland og Kina. Først og fremst for å tjene USAs interesser.

I hele Europa arbeider NATO og EU for å innføre et såkalt ”militært Schengen” – med fri bevegelighet av våpen og tropper. Infrastrukturen i Norden bygges opp for raskere å få militært materiell og styrker fram mot mulige konfrontasjonslinjer i Nord-Sverige og Finland. Stadig flere havner og flyplasser omdannes til militære formål.

Krigen i Ukraina, som både NATO og EU har fyrt opp under, er blitt brukt til å skremme og manipulere befolkningen til å se krigsopprustning og NATO-medlemskap som ”et tilbud du ikke kan si nei til”.

Men svaret på Ukrainakrigen er ikke et styrket NATO og EU. NATO, USA og EU kommer ikke med fred, men er aktører i en nyoppdeling av verden mellom stormaktene.

På NATO-toppmøtet i Vilnius 11.-12. juli 2023 forpliktet NATO-landene seg til en avskrekkingslinje – «expanding deterrence» – og militær opptrapping. Opprustningen og militarisering kan i seg selv virke krigsfremmende, og utgjøre en trussel for nordisk sikkerhet. Internasjonale atomnedrustningsavtaler sies opp, FN er totalt satt til side. Ingen snakker lenger om fredelige midler for konfliktløsning. Når det har dukket opp fredsinitiativer i Ukrainakrigen, så har det vært et mønster fra rivaliserende stormakter at de bokstavelig talt skytes ned. Hele militariseringen av Europa skjer stadig mer med samarbeid mellom NATO og EU.

Konsekvensen blir at samfunnsøkonomien innrettes på finansiering av krig og på bekostning av å sikre et offentlig helsevesen, skoler, barnehager, kultur. Hele den sivile utviklingen av samfunnet blir undergravd. Og risikoen for å bli deltaker i kommende kriger er styrket.

Utdanningsinstitusjoner gjøres til sentre for utvikling av våpenteknologi som en service for den voksende våpenindustrien, en industri som bygges opp med støttekroner fra våre skattepenger.

NATO 75 år i krigens tjeneste

4.april «fyller NATO» 75 år. NATO framstilles som en «forsvarsallianse» og et forsvar for demokratiske verdier. Det kunne ikke vært mer feil. Det er mange eksempler opp gjennom årene som viser at NATOs formål ikke er å kjempe for frihet og demokrati, men å sikre medlemmenes, og først og fremst USAs, politiske og økonomiske interesser. Sist ser vi det nå i krigen Israel fører i Gaza.

NATOs uforbeholdne støtte til Israel er forankret i en formell «partnerskaps»-avtale sammen med store pengesummer og våpen fra USA og allierte i årevis. At NATO kaller Israel en likesinnet partner – «like-minded partner» -, sier sitt både om Israels og NATOs brutalitet.

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg har uttalt at «Israel står ikke alene», og har advart andre stater fra å blande seg inn i konflikten, underforstått at NATO vil gripe inn hvis så skjer. USA gir nye mengder våpen til Israel og har sendt krigsskipene «USS Dwight D. Eisenhower Carrier Strike Group» og «USS Gerald R. Ford Carrier Strike Group» til regionen. Disse krigsmonstrene skal operere sammen med utplasseringen av flyvåpenets F-15 og F-16 jagerskvadroner og A-10 angrepsskvadroner. NATO gjør seg medskyldig i det folkemordet på palestinerne som nå utfolder seg på Gaza.

På tross av at NATO-medlemskap og opprustningen er blitt manipulert gjennomført, er det stor motstand mot krigspolitikken i befolkningene, som ønsker fred mellom folkene. Dette kommer klart til uttrykk i den store solidaritetsbevegelsen der mennesker overalt går ut på gata for å demonstrere mot Israels folkemord i Palestina.

Vi, medlemmer av antikrigs-organisasjoner i de nordiske landene sier:

  • Stopp NATO’s og EU’s militarisering og krigsopprustning
  • Nei til amerikanske baser i Norden – ingen plassering av våpen og tropper – ingen atomvåpen i Norden
  • Norden som atomvåpenfri sone
  • Nei til ’det militære Schengen’ – der havner, jernbaner, lufthavner tilpasses hurtig og uhindret transport av våpen og tropper
  • Nei til NATO’s krigsbudsjetter og krav om opprustning
  • Ja til fred og vennskap mellom folkene
  • Norden trenger ikke NATO for fred, men NATO trenger Norden for krig
  • Norden ut av NATO – NATO og USA ut av Norden!

Kristine Mollø-Christensen og Henrik Kortner, Stopp NATO, Norge; Lispet Kristiansen og Åse Møller-Hansen, Internasjonal kvinneliga for fred og frihet/ Wilpf Norge; Bjarne Lavik, Antikrigsinitiativet, Norge; Eva Jonsson og Christer Lundgren, Nej till NATO, Sverige; Roland Hedayat, Nätverket mot NATO, Sverige; Karin Utas Carlsson, Kvinnor för Fred, Sverige; Caroline Runesdotter, Svenska Kvinnors Vänsterförbund, Sverige; Benjamin Gottberg, Tid til Fred – Aktiv mod krig, Danmark; Tine Spang Olsen, Stop Terrorkrigen – Danmark ud af NATO, Danmark; Ebbe Riis Klausen, Håndslag og Tid til Fred – Aktiv mod Krig, Danmark; Mikael Böök, Rauhanväki / Folk och Fred,Finland; Ulla Klötzer, Kvinnor för fred, Finland